Bare to personer i politiets DNA-register

Politiets nye DNA-register fungerer ikke slik det skal. Hittil er bare to personer ført inn i registeret. Det gjør registeret lite anvendlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er klart at som noe virkelig verktøy er det ikke brukbart, sier politiinspektør Terje Sjøvold ved Kriminalpolitisentralen (Kripos) til NRK.

Stortinget vedtok i 1995 å opprette et DNA-register. Der skulle politiet føre inn DNA-profilen til de som var dømt for drap, voldtekt, grovt ran, grov vold og andre alvorlige forbrytelser.

Hver person har et unikt sett arvestoffer, DNA. På et åsted kan politiet finne spor av DNA i for eksempel spytt eller blod.

Riksadvokaten ber i et rundskriv politiet og statsadvokatene om å sende inn DNA-profiler på forbrytere til Kripos, som skal føre registeret.

(NTB)