Barn av arbeidsinnvandrere kan få skolepenger uten å ha vært i Norge

Tre nye EU-dommer kan gjøre norsk utdanningstøtte langt dyrere.

KAN HA KRAV PÅ STØTTE I NORGE: - Dommene gir helt klart en teoretisk mulighet for barn av EU-innvandrere rett til å søke penger til studiestøtte, selv om de aldri har vært i Norge eller aldri kommer til å være i Norge, sier professor Arnesen.

Dermed kan man se for seg at barn av polske arbeidere kan studere i Polen med norsk studiestøtte. Denne rettigheten vil gjelde alle barn under 21 år, eller familiemedlemmer som er eldre hvis de blir forsørget av de som jobber i Norge, som for eksempel ektefeller.  Her fra en skoleklasse i Polen. Foto: AFP PHOTO/JANEK SKARZYNSKI/NTB SCANPIX
KAN HA KRAV PÅ STØTTE I NORGE: - Dommene gir helt klart en teoretisk mulighet for barn av EU-innvandrere rett til å søke penger til studiestøtte, selv om de aldri har vært i Norge eller aldri kommer til å være i Norge, sier professor Arnesen. Dermed kan man se for seg at barn av polske arbeidere kan studere i Polen med norsk studiestøtte. Denne rettigheten vil gjelde alle barn under 21 år, eller familiemedlemmer som er eldre hvis de blir forsørget av de som jobber i Norge, som for eksempel ektefeller. Her fra en skoleklasse i Polen. Foto: AFP PHOTO/JANEK SKARZYNSKI/NTB SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):- Dette viser at EØS-avtalen gjør at vi nøye bør tenke gjennom hvordan vi utformer våre sosiale støtteordninger, sier professor i Europa-rett ved Universitetet i Oslo, Finn Arnesen, til Dagbladet.

Tre nye dommer kan få uante konsekvenser for norsk utdanningsstøtte. EU-dommer i Nederland, Danmark og Tyskland åpner for at langt flere enn tidligere kan ha krav på utdanningsstøtte.

Kort fortalt kan dommene åpne for at Norge må betale utdanningsstøtte til personer som bare kort tid har jobbet i Norge, og kanskje enda mer kontroversielt vil også deres barn kunne ha krav på studiestøtte fra Norge - selv om barna aldri har vært i Norge, eller aldri kommer til å komme til Norge. Hvis de vil studere i Norge stilles ingen slike krav.

Alle barn under 21 år - Dommene gir helt klart en teoretisk mulighet for barn av EU-innvandrere rett til å søke penger til studiestøtte, selv om de aldri har vært i Norge eller aldri kommer til å være i Norge, sier professor Arnesen.

Dermed kan man se for seg at barn av polske arbeidere kan studere i Polen med norsk studiestøtte. Denne rettigheten vil gjelde alle barn under 21 år, eller familiemedlemmer som er eldre hvis de blir forsørget av de som jobber i Norge, som for eksempel ektefeller.

Ingen er ennå helt sikre på hvordan de tre dommene skal tolkes, men det er ingen tvil om at det vil få store konsekvenser for norsk studiestøtte.

Femten timer i uka Dagens regler krever at studenten skal ha bodd sammenhengende i Norge i to av de siste fem årene før man få støtte til utdanning. Dette vilkåret gjelder for alle studenter, også norske studenter som vil studere i utlandet. Nå sier en EU-dom fra Nederland at man ikke kan kreve et slikt botidskrav.

«Domstolen åpner etter vår oppfatning for at det kan stilles krav om tilknytning, men at det ikke kan være så kategoriske som et visst antall år med botid. Departementet er i ferd med å vurdere eventuelle endringer i regelverket som følge av dette», skriver Kunnskapsdepartementets seksjon for studiestøtte til Dagbladet.

I Danmark har EU-domstolen bestemt at man ikke kan har strenge krav til hvor mye en person bør jobbe før man har krav på studiestøtte. Tidligere har det vært klart at det holder å jobbe ned mot femten timer per uke er nok for å få status som arbeidstaker i Norge.

Regner på kostnadene - Alle EU-borgere som ønsker å studere i Norge bør ta seg en deltidsjobb, så kan de plutselig ha krav på at Norge gir studiestøtte, sier professor Arnesen. Kunnskapsdepartementet er enig i at den danske dommen vil få konsekvenser, men er ikke ennå sikker på hvordan den skal tolkes.

«Denne avgjørelsen vil få konsekvenser også for vår praktisering av reglene, og vi er i ferd med å vurdere hvilke endringer som må gjøres og hvilke konsekvenser dette kan få», skriver Kunnskapsdepartementet til Dagbladet.

Ingen vet hvor mye utdanningsstøtten vil koste for Norge, og det er mange grupper som i teorien vil kunne kreve utdanningsstøtten fra Norge. Kunnskapsdepartementet har heller ingen anslag på hvor mange som kan ha krav på utdanningsstøtte.

«Det er vanskelig å anslå hvilke konsekvenser utviklingen i EU-domstolens praksis vil få. Dette vil være en viktig del av de vurderingene departementet vil gjøre framover», skriver Kunnskapsdepartementet.

- BØR TENKE OSS OM: - Dette viser at EØS-avtalen gjør at vi nøye bør tenke gjennom hvordan vi utformer våre sosiale støtteordninger, sier professor i Europa-rett ved Universitetet i Oslo, Finn Arnesen, til Dagbladet. Foto: KYRRE LIEN/NTB SCANPIX
- BØR TENKE OSS OM: - Dette viser at EØS-avtalen gjør at vi nøye bør tenke gjennom hvordan vi utformer våre sosiale støtteordninger, sier professor i Europa-rett ved Universitetet i Oslo, Finn Arnesen, til Dagbladet. Foto: KYRRE LIEN/NTB SCANPIX Vis mer