Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix 
Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix Vis mer

Barn av innvandrere er mye mer opptatte av å gjøre foreldrene stolte enn andre nordmenn

- Foreldre satser mye på at barna skal lykkes i det nye samfunnet de har migrert til. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Barn av innvandrere er mye mer opptatte av å gjøre foreldrene stolte enn det andre nordmenn er.

Det viser en studie blant førsteårselevene på videregående skoler i Oslo og Akershus, som nå har blitt til Fafo-rapporten «Assimilering på norsk - Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn». Der har man stilt spørsmål om blant annet ambisjoner, identitet og familietilknytning.

Et funn er at barn av innvandrere har høye ambisjoner og gjør mye lekser, til tross for at de ofte har et dårligere utgangspunkt i form av lavere utdannede foreldre og dårligere karakterer.

Det er ikke alt som utjevnes, men sammenliknet med unge fra samme sosioøkonomiske bakgrunn, gjør barn av innvandrere det bedre i utdanningssystemet.

Forskere snakker om et såkalt «innvandrerdriv». Dette henger blant annet sammen med at unge med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er langt mer orientert mot familieforpliktelser enn majoriteten.

Vil gjøre foreldrene stolte

Dette henger antagelig sammen med at unge med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er langt mer orientert mot familieforpliktelser enn majoriteten.

I undersøkelsen var det få med bakgrunn fra Norge som svarte at de var helt enige i at «et av de viktigste målene i livet mitt er å gjøre foreldrene mine stolte».

Blant ungdom med foreldre fra ikke-vestlige land, var derimot andelen høy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og da forskerne sammenliknet hvem som svarte hva, så de at jo mer enige de var i at de ville gjøre foreldrene stolte, jo mer lekser gjorde de. Det gjaldt både gutter og jenter, men jenter svarte at de gjorde mer lekser enn gutter (målt i timer).

- Mer kontroll av jentene

I rapporten påpekes det at normer som i noen tilfeller bidrar til å begrense særlig jenters frihet og utfoldelse, er nært forbundet med normene som bidrar til at de gjør mer lekser, og dermed kan gjøre en klassereise gjennom utdanningssystemet.

Dette bildet støttes av Gunn Elisabeth Birkelund, som er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hun var medredaktør på boka «Integrert?» fra 2009.

- Migrasjon er et familieprosjekt. Foreldre satser mye på at barna skal lykkes i det nye samfunnet de har migrert til, sier hun til Dagbladet.

- Det er generelt mer kontroll av jentene - kanskje særlig i en del muslimske miljø.

«Integrert?» sammenfattet forskning om etterkommere etter ikke-vestlige innvandrere, deres utdanningsvalg og overgang fra utdanning til arbeid. Birkelund mener Fafo-rapporten utfyller denne forskningen.

- Mens vi bruker registerdata og har info om ALLE innvandrere og barn av innvandrere, noe som gir oss solid grunnlag for analysene, mangler vi info om holdninger. Derfor er Fafo-rapporten viktig.

Store forskjeller mellom land

Studier på sosial mobilitet viser at hvor man kommer til også er viktig, ikke bare hvor man kommer fra.

Internasjonale studier har påvist store forskjeller mellom ulike land i hvordan det går med samme innvandrergruppe.

En studie av tyrkiske etterkommere viste for eksempel at mens over 30 prosent tok høyere utdannelse i Sverige, var tallet bare tre prosent i Tyskland.

- Jeg er ingen ekspert på skolesystemet i Tyskland, men de har et såkalt tracking-system der elevene deles inn i tre ulike løp allerede etter fjerde klasse. Et akademisk, et som leder mot fagutdanning, og ett for «slow learners», forklarer Jon Horgen Friberg.

- Ettersom unge med innvandrerbakgrunn i alle land gjerne starter med handicap som de deretter henter inn gjennom ekstra innsats, så betyr det at jo lenger tid man har på seg til å hente seg inn, jo bedre går det. Hvis man får veldig lite tid på seg – som i Tyskland – fanges nesten alle i de lavere utdanningsløpene.

Tallene er ikke helt sammenlignbare, men ifølge SSB var rundt 20 prosent blant guttene og 33 prosent blant jentene med tyrkisk bakgrunn mellom 19 og 24 år innrullert i høyere utdanning i Norge.

Det nevnes også i rapporten at sammensetningen av tyrkiske innvandrergrupper varierer, og at det i Sverige relativt sett er flere kurdere og assyrere enn majoritetstyrkere, mens tyrkere i Tyskland er gjestearbeidere rekruttert fra den fattige landsbygda.

Viktigst er tiden man har før man må velge yrkesvei

Det er også positivt at det går an å ombestemme seg seinere.

- Hvis du tar en tur på Bjørknes eller Sonans, ser du eksempler på hvordan et åpent system funker i Norge. Her kan man bruke ekstra tid på å ta opp fag og forbedre karakterene sine for å realisere sine ambisjoner, sier Friberg.

Rapporten siterer Alba og Foners omfattende studier av integrasjon. De finner at det etterkommeres sosiale mobilitet dels henger sammen med hvor deres foreldre kommer fra og hvor mye utdanning de har med seg, og dels henger sammen med institusjonelle forhold i landet de bor.

For eksempel mener de at særlig to forhold har betydning for suksess innen utdanning: Graden av bolig- og skolesegregering i kombinasjon med sosiale forskjeller, samt graden av tidlig «tracking» i utdanningssystemet.

I USA er det for eksempel stor segregering, og skoler finansieres lokalt, slik at fattige områder har mye dårligere kvalitet på skolene, noe som går utover fattige innvandrergruppers muligheter til sosial mobilitet.