Barn begravet uten hjerte og hjerne

Barna ble obdusert uten at foreldrene var informert. Nå må familiene leve i vissheten om at barna deres ble begravet uten hjerte, lunger og hjerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi er ikke imot obduksjon. Den kan gi viktige svar på dødsårsaken, noe som er av verdi både for de pårørende og legevitenskapen. Det er måten våre kjære ble behandlet på som frastøter og sjokkerer oss, sier Grethe Sørlie og Wenche Klingen til VG. De har ennå ikke fått vite hva som skjedde med barna deres Sunniva (21) og Nicklas (2) på Rikshospitalet i Oslo. I jakten på et svar har de klaget Rikshospitalet inn for fylkeslegen i Oslo.

Mammaen til Nicklas vet at sønnen ble begravet uten hjerte og hjerne, og med bare den halve lungen intakt. Sunnivas mor har ennå ikke fått svar på hva som skjedde under datterens obduksjon. Det eneste hun vet, er hvordan datteren så ut etter obduskjonen.

- Da jeg fikk henne hjem til Sandefjord, to døgn forsinket i forhold til det jeg først ble lovet, så hun forferdelig ut. Håret og silkeputen hun lå på, var gjennomtrukket av blod. Jeg torde ikke løfte hodet hennes fra puten for å børste håret, slik jeg så gjerne ville. Jeg var rett og slett redd for at hun ville falle fra hverandre hvis jeg tok i henne. De lange operasjonssårene var snurpet igjen med fem-seks centimeter lange, grove sting. Brystpartiet var dekket med en papplate. Jeg torde ikke flytte på den av frykt for hva jeg ville finne under den, sier Grethe Sørlie til VG.

Synet av datteren i kista er det siste hun tenker på før hun sovner om kvelden, og det første som duker opp i hodet hennes når hun våkner om morgenen.

Wenche Klingens farvel med sin 2 år gamle sønn var ikke bedre:

- Synet som møtte meg da jeg kom for å stelle ham i kapellet, var grusomt. Hjernen var tatt ut, og skalletaket sydd på bak fram med grove, stygge sting. Jeg tror aldri jeg blir ferdig med det. Sjokket over å se gutten min slik har forhindret en naturlig sorgprosess både hos meg, mannen min og de to eldre søsknene til Nicklas. Paradoksalt nok har vi ennå ikke fått noen endelig klarhet i hva gutten vår døde av, sier hun til VG.

Rikshospitalet har beklaget behandlingen av barna deres, men det hjelper så lite. De frykter at langt flere kan ha vært utsatt for det samme som dem.