- Barn er blitt produkter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Psykolog Kjersti Ericsson mener at barn stadig mer blir sett på som et produkt som - koste hva det koste vil - skal utvikles på «den riktige måten». Barn skal tilpasses et stadig tøffere konkurransepreget marked. Vi utstyrer barna med egne PC-er, melder dem på fotball («gutter som ikke spiller fotball, er ikke noe tess») og ballett, sørger for at de skal være best mulig skodd på skolearena og fritidsarena. I boka «Myter om velferdsstaten - 25 år etter» (Pax Forlag 1996) stiller Kjersti Ericsson ubehagelige spørsmål som: «Er foreldrekjærlighet blitt en innsatsfaktor i produksjonen?» Hun frykter at vi umerkelig har gått over en grense når det gjelder hvordan vi forholder oss til barns oppvekst. Ericsson ser også den farlige tendensen i at også kjærligheten blir en slags jobb som må gjøres riktig for at barnet skal utvikle seg positivt. Alt må gjøres etter bestemte normer og former: «Ikke bare riktig hygiene og ernæring, men det «spontane» samspillet må læres, lek må læres, barna må stimuleres for å utvikle seg og være i takt med barna på samme alderstrinn. I denne prosessen kan det se ut som om større og større deler av forholdet mellom barn og foreldre blir instrumentalisert,» mener Ericsson.