Barn i krise får ikke hjelp

Årlig havner hundrevis av norske barn i dyp krise fordi mamma eller pappa blir alvorlig syk. Nå roper ekspertene et varsku og mener hjelpeapparatet svikter fullstendig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er på høy tid at planleggerne og politikerne ser alvorlig på de forholdene som oppstår når småbarnsforeldre blir alvorlig syke. Når hjelpeapparatet svikter, risikerer man at barnas oppvekst blir preget av utrygghet og kaos, sier Jorunn Brøyn, sosionom i Den Norske Kreftforening.

Når en mor eller far blir alvorlig syk, kastes hele familien ut i en akutt krise. Familiesituasjonen endres dramatisk. Barna blir ofte atskilt fra foreldrene i lengre perioder og må tas hånd om av andre. I tillegg får de ofte liten informasjon om foreldrenes sykdom.
På sykehusene blir barn sjelden regnet med når helsepersonell planlegger behandling/omsorg for den syke.

- Dette kan gjøre barn sårbare overfor kriser seinere i livet. Noen blir selvoppgivende og motløse i vanskelige situasjoner. Andre sliter med dårlig selvtillit og sviktende pågangsmot, hevder psykolog Aud Fossen ved Ullevål sykehus.

Engstelige

Atle Dyregrov, leder for Senter for Krisepsykologi i Bergen, mener det er avgjørende at familien får hjelp så tidlig som mulig. Helst så fort familien kommer i kontakt med helsevesenet.

- Sykdommen gjør familiene sårbare og rådville. Alle bør derfor få tilbud om samtaletime med en sosionom, psykolog eller annet helsepersonell. Dette er viktig for å skaffe oversikt over familiens behov, både praktisk og økonomisk, sier han.

Ifølge ham er det også mange foreldre som trenger hjelp til å finne ut av hvordan og hvor mye de skal fortelle barna og til å orientere skole og barnehage om situasjonen familien er i.
- Enkelte tror det er best at barna ikke får vite noe i det hele tatt. Det er en misforstått måte å skjerme dem på og kan gjøre gjøre dem enda mer engstelige, understreker Dyregrov.

Mangler kunnskap

Ved de fleste sykehus er det skrikende mangel på psykologer og sosionomer. De ansatte på hjemmehjelpskontorene og sosialkontorene har liten kunnskap om barns utvikling og behov i krisesituasjoner. I tillegg kan helsepersonell for lite om familiedynamikk og hvor de kan henvise familiene videre for å få hjelp. Dermed tvinges familien til å improvisere dag-til-dag-løsninger.

- Å orientere seg i jungelen av hjelpeordninger oppleves som en tilleggsbelastning. Dette tapper foreldre for overskuddet de trenger for å ivareta omsorgen for barna, sier Brøyn.

<B>Gunnvor Grønsdal</B>