Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barn i skuddlinja

Det var tofrontskrig mot barn da 332 mennesker ble massakrert i Beslan for to år siden i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Denne helga er det to år siden verden mistet enda en uskyld. 1. september tok terrorister rundt 1000 gisler på en skole i Beslan. I dag for to år siden ble 332 av gislene drept da russiske styrker angrep terroristene, og terroristene både skjøt mot russiske stillinger og for å drepe flest mulig flyktende barn. Vi husker alle scenene med de halvnakne, flyktende barna som kom seg i sikkerhet, og fikk vann, mens granater og knatrende skuddsalver smalt i bakgrunnen. Men hva var det egentlig som skjedde da nok en grense i bestialitetens historie ble sprengt?

DEN KONVENSJONELLE visdom - og offisielle versjonen - om massakren har vært at terroristene begynte å sprenge dynamitten de hadde plassert forskjellige steder i gymsalen der de fleste av gislene satt. Og at russernes angrep var et svar på at terroristene hadde begynt massakren som de i tre dager hadde truet med å gjennomføre. Soldatenes angrep var altså et nødvendig svar for å spare flest mulig liv, for hvis man ventet kunne terroristene rekke å drepe alle gislene. Soldatenes angrep var altså det minste av to onder.

MEN DENNE UKA ble det presentert ny informasjon som sår stor tvil om myndighetenes versjon av katastrofen. Det er Duma-medlemmet Dmitrij Rogozin, som sier at de to første smellene ikke kan skyldes at terroristene begynte å sprenge dynamitt, men at det var russiske soldater som fyrte av to raketter. Rogozin har troverdighet som fagmann, han er nemlig yrkesmilitær og spesialist på granater og sprengstoff. Han hevder i sin rapport at de to første eksplosjonene var fra en flammekaster RPO-A, eller et liknende våpen, og fra en RShG-1, en granat. De ble dessuten ikke avfyrt fra skolen, men fra to hus vis-à-vis skolen. Det første skuddet traff loftet over gymsalen der gislene satt. Det andre traff skolebygningen, under et vindu, ifølge Rogozin, som har basert sin rapport på intervjuer med folk som var til stede, og TV-opptak.

DERSOM DETTE er riktig var det de russiske myndighetene som begynte angrepet. De angrep i stedet for å forhandle, eller hale ut tida, men de ville få det til å se ut som det var terroristene som begynte angrepet. Rogozin hevder også at politiet i Tsjetsjenia, der terroristene kom fra, visste om et kommende angrep mot en skole i Beslan mange timer før angrepet, men ikke varslet sine kolleger i Beslan eller Nord-Ossetia, der Beslan ligger. Det har vært mange drypp av informasjon om både at det var myndighetene som startet angrepet og at politiet var kjent med at et angrep mot en skole ville komme, men disse påstandene har aldri vært så konkrete som i Rogozins rapport.

ETTERFORSKINGEN av hva som faktisk skjedde i Beslan for to år siden har hele tida foregått i en dis av tåke. De pårørende til de drepte barna og overlevende sier at deres versjoner ikke har blitt lagt vekt på av den offisielle etterforskingskommisjonen. I forbindelse med toårsmarkeringen av tragedien sier Ella Kesajova, leder av Beslans stemme: «Vi vil vite hvem som er ansvarlig for det som skjedde. Løgnene må stoppe. Vi minnes de døde, så vi vil ikke arrangere demonstrasjoner, men det betyr ikke at vi vil tie stille. Vi må vite sannheten», sier hun.

MEN SANNHETEN kan bli vanskelig å finne. Det vi vet handler om myndigheter som under gisselaksjonen aldri gjorde noen alvorlige forsøk på å forhandle med terroristene. Det handler om en tåkelagt etterforsking der pårørende og overlevende sier de ikke blir hørt. Og det handler om rapporten til Rogozin, som antyder et handlingsmønster så brutalt at det ikke tåler dagens lys. Sannheten om Beslan kan være så ubehagelig at den rett og slett ikke lar seg finne av den offisielle granskingskommisjonen. Imens er det sørgelig i Russland. Fredag begynte markeringene da skolene åpnet etter sommerferien, nøyaktig to år etter at Beslans barn, og deres lærere og foreldre, møtte opp på skole nummer en i Beslan. I dag er det et minutts stillhet i det offisielle Russland i forbindelse med at det er to år siden massakren startet. Så Russland vil ikke glemme. Og russere flest vil heller ikke tilgi dem som startet massakren - hvis de noen gang får vite det.