Barn ikke trodd etter Bjugn

Barn har mistet sin troverdighet i incestsaker etter Bjugn-saken. -All usikkerhet og tvil kommer overgriper og ikke barnet til gode, mener bistandsadvokat Mette Skoklefald.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skoklefald er også leder i Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn, og hevder at incestofre ofte tvinges til samvær med overgriperen.

- Før Bjugn-saken sa domstolene som oftest nei til samvær. I dag gir man fedrene rett til samvær med tilsynsperson til stede. For barnet er det uansett en hån jevnlig å måtte besøke et menneske som forgriper seg mot det. Dessuten er tilsynsordningen en vits. Det er vanskelig å skaffe tilsynspersoner, og retten oppnevner gjerne en slektning av den mistenkte faren, forteller Mette Skoklefald.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 55 prosent av de etterforskede incestsakene henlegges på grunn av bevisets stilling. Året før var henleggelsesprosenten 41, skriver Aftenposten.

Skoklefald mener også at det stadig settes spørsmålstegn ved de medisinsk sakkyndiges troverdighet.

Advokat Harald Stabell mener det er vanskelig å si hvorfor henleggelsesprosenten har gått opp i incestsaker, men har vanskelig for å tro at det skyldes at barn blir hørt i mindre grad enn tidligere.

Han tror verken at påtalemyndigheten har redusert eller skjerpet beviskravet i slike saker. Men dersom økningen skyldes at politiet stiller strengere krav til bevis enn før, ser han ikke på dette som noe negativt.

NTB