REAGERER: Organisasjonssekretær Maria Reklev i Foreningen for Barnevernsbarn sier det tar for lang tid fra barnevernet får bekymringsmelding om kritikkverdige forhold i hjemmet, til barnevernet overtar omsorgen for barnet.
Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
REAGERER: Organisasjonssekretær Maria Reklev i Foreningen for Barnevernsbarn sier det tar for lang tid fra barnevernet får bekymringsmelding om kritikkverdige forhold i hjemmet, til barnevernet overtar omsorgen for barnet. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Barn må i vente i tre år før barnevernet griper inn

- Det kan få uopprettelige skader, sier psykolog.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går omtalte Dagbladet at et foreldrepar fra Akershus er siktet for å ha forgrepet seg seksuelt på sine tre mindreårige sønner over en årrekke. Det tok ett år fra de yngste barna fortalte i barnehagen og til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) at de ble slått hjemme, til de ble plassert i fosterhjem. Bekymringsmeldingene går tilbake til 2008.

Nå viser en fersk rapport som Raundalen-utvalget la fram for Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet i forrige uke at det tar i gjennomsnitt tre år fra en sak kommer til barnevernet og til det blir vedtak i Fylkesnemnda om å ta barna ut av hjemmet.

- I løpet av disse tre årene kan mye av barnets utviklingspotensial være redusert og ved noen tilfeller har det fått uopprettelige skader. Utviklingsskader kan føre til at barn får problemer med å gjennomføre utdanningsløpet og faller utenfor skole og arbeidsliv i framtiden, sier psykolog Magne Raundalen som leder Raundalen-utvalget.

Den sosiale arven I løpet av de tre årene det tar før barnet tas ut av hjemmet kan barnevernet ha satt i gang en rekke tiltak som ikke har fungert, ifølge Raundalen. Han er opptatt av at barnevernet raskt må sette i gang kraftige tiltak som for eksempel tvungen familierådgivning i de saker der man mistenker omsorgssvikt og overgrep.

-  Per i dag har vi ikke klart å bryte den sosiale arven som gjør at et stort antall barnevernsbarn blir foreldre til nye barnevernsbarn, sier Raundalen.

Han mener barnevernet for sent sender saker videre til Fylkesnemnda som er instansen som bestemmer om et barn skal tas ut av hjemmet. Rapporten til Raundalen-utvalget konkluderer blant annet med at barn må bli hørt i barnevernssaker i langt større grad enn i dag, og at foreldre i mindre grad skal ha krav på å beholde omsorgen for barna dersom de ikke klarer å gi barna den omsorgen de trenger.

Lysbakken bekymret - Jeg har vært bekymret i lang tid for at vi griper inn for seint i barnevernssaker. Dette handler om at barnevernet kommer i kontakt med utsatte barn for seint fordi bekymringsmeldingene kommer inn for seint. I tillegg bruker barnevernet for lang tid og har en for høy terskel for å gå inn med tiltak når de er bekymret for at barn ikke har det bra i hjemmet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Han er særlig opptatt av å få opp antall bekymringsmeldinger som kommer fra ansatte i barnehager for å sikre at barn som utsettes for overgrep og omsorgssvikt blir fanget opp på et tidlig stadium. I dag kommer det langt flere bekymringsmeldinger til barnevernet fra skoler enn fra barnehager.

- Barnehageansatte må ha større fokus på å fange opp signaler fra barn og ta barn på alvor. Samtidig håper vi at de ekstra midlene regjeringen har bevilget til barnevernet i 2011 og 2012 fører til at barnevernet har større mulighet til å ha en tett dialog og knytte kontakter med barnahager, sier Lysbakken.

- Ser ikke barna Her får Lysbakken støtte fra Åse Langballe, forsker på vold og traumer blant barn og unge ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS).

-  Barn tas ikke på alvor i tilstrekkelig grad i barnehagen, på skolen, av barnevernet eller av andre offentlige instanser når de forteller om omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep, sier Langballe til Dagbladet.

Hovedårsaken til dette er todelt, ifølge Langballe:
- For det første forstår ikke de ansatte i det offentlige hvor alvorlig det er for barn å vokse opp under slike forhold og hvor skadelig det er for barn. For det andre vegrer de seg for å gå inn i barns verden, snakker med dem og prøve å finne ut, forstå og ta barnet på alvor.

- Man blir så opptatt av at ting skal gjøres riktig og formelt, at man ikke ser barna. I tillegg er det mange som mangler kunnskap om hvordan de skal snakke med barn, forteller Langballe.

- Hjelpen kommer for sent Maria Reklev, organisasjonssekretær for Landsforeningen for barnevernsbarn, slutter seg til uttalelsene fra Lysbakken, Raundalen og Langballe.

- Våre medlemmer har gang på gang formidlet at hjelpen kommer for seint og det gjøres for lite for barnevernsbarn. Særlig i alvorlige saker har barnevernet ofte vanskeligheter med å handle raskt nok og grundig nok, sier Reklev.

Hun understreker at jo tidligere barnevernet handler overfor barn som trenger deres hjelp, jo bedre er det.

Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) var i går ikke tilgjengelig for å kommentere saken.