Barn og unge får regningen

Det er ikke lenger enn litt over en uke siden politikerne ropte etter nye tiltak for å forebygge voldsutviklingen blant ungdom. - All erfaring viser at det er barn og unge som blir skadelidende når kommunene får dårlig råd, sier daglig leder i Landsforeningen Ungdom & Fritid, Henning Jacobsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GRAVGLØGG: Fritidsklubbleder på Veitvet i Oslo, Pal Bohlin serverer pepperkaker og gløgg til sjuendeklassingene.

Blant dem som kan få tilbudet sitt rasert er ungdommen i Bydel Bjerke i Oslo. Der står Veitvet ungdomssenter på kuttlista.

Budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Høyre og Frp innebærer blant annet kutt på rammeoverføringene til kommunene med 200 millioner kroner. I tillegg blir det kuttet 125 millioner kroner i bevilgningene til skolefritidsordningen. Dette kommer på toppen av problemene kommunene har fått som følge av lønnsoppgjøret og en kraftig økning i renteutgiftene.

Det er i hovedsak kommunene som er ansvarlig for det forebyggende arbeidet blant barn og unge. Det er de som må ta seg råd til å satse på ungdomstiltak. Og det gjør de som regel ikke, når budsjettene skal strammes inn.

Kutter ungdomstiltak

En undersøkelse Kommunal Rapport gjennomførte blant halvparten av landets kommuner i forrige uke viser at 76 prosent av kommunene må spare inn i budsjettene for neste år - og 78 prosent av disse kommunene sier det er innenfor skole- og oppvekstsektoren administrasjonen planlegger å kutte.

- Dette er et gjennomgående problem i de fleste kommunene i landet, sier Henning Jacobsen. Landsforeningen Ungdom & Fritid er en interesseorganisasjon for ulike ungdomstiltak i norske kommuner. Det er blant annet fritidsklubbene som opplever nedleggelser og innsparinger.

- Fritidsklubber er ikke lovpålagt i Norge. Derfor er det for mange kommuner lett å skjære inn her, sier Jacobsen.

Utgiftsøkning

Det er ikke bare de generelle kuttene til Kommune-Norge som rammer barn og unge.

Kuttet på 125 millioner kroner til skolefritidsordningen betyr en reduksjon med nesten en tredjedel.
- For å opprettholde skolefritidsordningen må mange kommuner øke foreldrebetalingen kraftig. Det vil ramme foreldre som allerede har lite å rutte med, sier nestleder i Norsk Lærerlag Gjertrud Eggen.

I dag er det 150 000 barn som benytter seg av tilbudet. Foreldrebetalingen varierer sterkt fra kommune til kommune.

Det dyreste tilbudet har Agdenes kommune i Sør-Trøndelag hvor foreldrene må betale 2 470 kroner per barn.
En beregning Oslo kommune har laget viser at det siste kuttet på 125 millioner betyr at noen foreldre må ut med mellom 200 og 400 kroner mer i måneden.