«Barn skal ikke leve underfattigdoms-grensen.»

Nærmere 30 000 barn i Norge lever i fattigdom. Samtidig øker forskjellene mellom fattig og rik. Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten lover nå en storsatsing for å redusere antallet fattige i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  En av grunnene til at jeg ville ha denne jobben, er at jeg ønsker å gjøre noe for å bekjempe fattigdommen, og særlig å redusere antallet fattige barn, sier Høybråten. I tida framover har han ansvaret for å skape mer rettferdighet i et brutalt og nådeløst samfunn.

-  Må vi bare finne oss i at vi skal ha barn i Norge som lever under fattigdomsgrensen?

-  Nei, det skal vi ikke finne oss i. Jeg kan love at jeg skal kjempe for redusere antallet fattige i Norge, og jeg vil ha et særlig fokus på barna. Dette er en av regjeringens aller viktigste oppgaver.

Høybråten erkjenner at fattigdomsbekjempelse i et av verdens rike land paradoksalt nok er ytterst komplisert. For forskjellene mellom fattig og rik øker, og utviklingstrenden rammer de svakeste av de svake: barna.

-  Må vi bare akseptere at forskjellene øker, og at det går på bekostning av de fattigste og barna?

-  Nei, det skal vi ikke.

-  Men dersom du mener det er viktig å motarbeide økte forskjeller, hvorfor sitter du og KrF i regjering sammen med Høyre?

-  Denne regjeringen er den første som har satt kampen mot fattigdom på den politiske dagsorden. Vi har gjennomført tiltak i forbindelse med fattigdomsbekjempelsen i størrelsesorden 2 milliarder kroner.

-  Men forskjellene øker?

-  Det er svært sammensatte årsaksforhold vi snakker om. Når vi snakker om fattigdomsbekjempelse, finnes det ingen enkle svar. Derimot kan vi se på om regjeringens tiltak har virket, og det viser statistikken at de har.

Offentlig ansvar

Redd Barna la nylig fram en rapport om fattige barn i Norge. Mye er nedslående. Regjeringen legger til grunn at folk med en lavere inntekt enn 50 prosent av median-inntekten i befolkningen, er fattige. For en husholdning med to voksne og to små barn vil dette gi en fattigdomsgrense ved en inntekt på 204 000 kroner.

-  Ut fra denne meget stramme definisjonen lever ifølge SSB og Redd Barna vel 125 000 personer i Norge i fattigdom, hvorav nærmere 30 000 av dem er barn. Dersom vi regner 60 prosent av median-inntekten, har vi nesten 60 000 fattige barn i Norge. Hvorfor har vi satt grensen til 50 prosent, og bør den heves?

-  Vi har lagt til grunn OECDs mål, men dette er ikke absolutte mål for fattigdomspolitikken i Norge. Vi må heller se på denne definisjonen som et hjelpemiddel. Når vi utvikler politikken må vi ikke stirre oss blind på statistikk. Regjeringens utgangspunkt er husholdningenes inntekt målt opp mot hvilke utgifter folk sliter med, om familiene får dekket sine grunnleggende velferdstilbud. Det overordnede er å forme tiltak for husholdningene som kommer dem til gode som sliter mest.

-  Redd Barna slår fast at barns fattigdom er et offentlig ansvar. Er du enig i dette?

-  Ja, barns fattigdom er også et offentlig ansvar fordi vi har et velferdssamfunn med høye ambisjoner om at alle borgere skal trygges en basis for sitt livsopphold. Og barn er slik sett fullverdige borgere i dette samfunnet.

Like muligheter?

-  Skal barn ha like muligheter uavhengig av økonomi eller bosted, eller er ikke det lenger en grunnleggende verdi?

-  Jo, det er en grunnleggende verdi at barn skal gis like muligheter. Men like muligheter er ikke det samme som å behandle alle likt. Likebehandling kan også føre til større forskjeller fordi folks utgangspunkt er forskjellig. Dette ser vi i for eksempel helsepolitikken. Ta forskjellene mellom Oslo øst og Oslo vest: I Oslo øst har nyfødte barn ti år kortere forventet levealder enn barn i Oslo vest. Når det er slik, må vi ha forskjellig politikk for Oslo øst og Oslo vest. Dersom man fører lik politikk, vil forskjellene øke.

-  Du har sagt at regjeringen ikke vil strø penger utover, men heller bruke penger på personer som virkelig trenger det. Hvem trenger hjelp?

-  Jeg mener vi skal fordele samfunnets ressurser slik at de som trenger hjelp, skal få det. Det jeg ikke ønsker mer av, er generelle ordninger som er lite treffsikre i forhold til behov.

For små ytelser?

-  Nesten ett av tre barn i fattigdomsgruppa (regjeringens definisjon) bor i hushold som mottar sosialhjelp. Synes du som statsråd med ansvar for sosialhjelp at det er anstendig politikk å legge sosialhjelpssatsene så lavt at det skaper fattigdom?

-  Det kan være at sosialhjelpssatsene i noen tilfeller er for lave, men det er ikke nødvendigvis slik at sosialhjelpssatsene totalt sett er for lave. Vi må se sosialhjelpen i sammenheng med andre ytelser, for eksempel utgifter i forbindelse med sykdom. Mange sliter på grunn av en sum av lidelser. Vi må vurdere sosialhjelpssatsene når vi skal bekjempe fattigdom, det er riktig. Men det kan være feilspor å bare se på sosialhjelpssatsene.

-  Samtidig viser det seg at vel 72 prosent av fattige barn i Norge vokser opp i hushold der det er en eller flere voksne som har lønnsinntekt. Hva vil du som arbeidsminister si om et yrkesliv som betaler så dårlig at folk blir fattige?

-  Det er et vanskelig spørsmål å svare på, dels fordi det sier noe om lønnsnivået i Norge, dels om hvor stor stillingsandel folk har.

-  Mange av landets fattige barn bor i familier der minst en voksen mottar en trygdeytelse. Du er også minister for trygder og pensjoner. Hva synes du om at folk som lever av trygd ender opp som fattige?

-  Også her er det vanskelig å gi et generelt svar. Men skal vi bekjempe fattigdom, må vi arbeide målrettet for å hjelpe dem som har det vanskelig. Det kan bety at vi må bedre trygdeytelsene for noen, men vi må vurdere det konkret.

KLAR TALE: - Jeg kan love at jeg skal kjempe for redusere antallet fattige i Norge, og jeg vil ha et særlig fokus på barna, sier arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten.