Siden juni har Pia Kjellås (27) og Camilla Sae-Mi Ødegaard (23) bodd i Seoul. Camilla studerer koreansk. Pia leter etter jobb. Begge har funnet slekt i Korea.
- I papirene mine sto det at jeg var resultat av en voldtekt. Det var onkelen min som leverte meg til adopsjon, og jeg hadde navnet hans, forteller Pia Kjellås.
Da hun bestemte seg for å prøve å finne familien sin, sendte hun telegram til onkelen.
Følte ingenting
- Dagen etter møtte jeg tante og onkel og noen søskenbarn. Jeg trodde de ville spørre om mye. Det eneste de spurte om, var om jeg hatet dem fordi jeg var adoptert bort. Der og da følte jeg nesten ingenting.
Da jeg kom hjem til Norge, fikk jeg store problemer. Jeg tenkte mye på hvem jeg er og var kjempedeprimert. En stund slet hun så mye at hun strøk til en eksamen og gikk til psykolog.
- Ifølge fagfolk er dette en vanlig reaksjon, men jeg følte det ikke slik, siden jeg ikke klarte å sette ord på det som skjedde.
Sin biologiske mor
Koreansk-adopterte
- Nær 6000 koreanske barn er adoptert til Norge.
- Adopsjonen begynte med Koreakrigen (1950- 1953). Hjelpearbeidere ønsket å ta foreldreløse barn til Norge.
Norsk Koreaforening, nå Verdens Barn, formidler kontakt. Rundt 110 barn kommer i året.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
