DRAPSSAK: En familie på fire ble funnet død i en bolig i Sverige i januar. Etterpå fant politiet et avskjedsbrev. FOTO: Johan Nilsson/ TT / NTB Scanpix
DRAPSSAK: En familie på fire ble funnet død i en bolig i Sverige i januar. Etterpå fant politiet et avskjedsbrev. FOTO: Johan Nilsson/ TT / NTB ScanpixVis mer

Kronisk utmattelsessyndrom

Barna ble ME-syke, så ble familien funnet død: «Ingen av oss kommer til å leve et vanlig liv»

Svensk politi bekrefter at barnas ME-sykdom var bakgrunnen til drapene.

I januar opplevde Sverige en rystende drapssak. En familie på fire ble funnet død i et bolighus i Bjärred utenfor Malmö, og jo lenger politiet kom i etterforskningen, jo mer grufulle ble detaljene.

Politiet i Skåne begynte allerede samme kveld som funnet fant sted å etterforske saken som en grov voldshandling. Grunnen til at politiet rykket ut til boligen, var at sjefen til familiefaren hadde varslet om at han ikke hadde møtt opp på jobb.

Et par uker seinere kom sjokkbeskjeden: De hadde gjort funn av et avskjedsbrev, hvor foreldrene fortalte at de hadde blitt enige om å avslutte sine egne og døtrenes liv.

- I brevet har de beskrevet at de ikke hadde noe livskvalitet eller framtid, på grunn av døtrenes sykdomssituasjon. Brevet er undertegnet av begge foreldrene, skrev politiet.

Under en pressekonferanse tirsdag i forrige uke, fortalte etterforskningsleder Stefan Svensson at døtrene på 11 og 14 år var diagnostisert med ME, og at foreldrene hadde planlagt drapene i flere måneder før hendelsen fant sted.

Informasjonen fra politiet ble gitt med tillatelse fra pårørende.

«Ingen av oss kommer til å leve et vanlig liv», sto det skrevet i brevet.

Forskjeller

Drapssaken har fått svenskene til å rette fokus mot CFS/ME, som ofte omtales som et kronisk utmattelsessyndrom. NHI beskriver det som «en tilstand med unormal anstrengelsesutløst utmattelse som ikke bedres på vanlig måte ved hvile».

Lørdag publiserte svenske Expressen en artikkel hvor de omtaler ME som en epidemi i Norge. I artikkelen viser de til tall som tyder på at flere diagnostiseres med ME i Norge enn i Sverige, selv om de har omtrent fem millioner flere innbyggere enn oss.

I skoleåret 2016 var 270 norske elever borte fra undervisning i tre måneder eller mer på grunn av ME, mens i Sverige fikk bare 115 personer under 20 år diagnosen i løpet av samme år, ifølge avisa.

Totalt ble 479 personer i Sverige diagnostisert med utmattelsessyndromet, og i 2017 økte det totale antallet til 774 personer.

- Ingen epidemi

I artikkelen har avisa intervjuet overlege ved Akershus universitetssykehus, Reidar Due. Han avfeier at ME er en epidemi i Norge, og ser ikke noe grunn til at Sverige skal ha lavere tall.

- Det stopper ikke ved grensa, sier han til Expressen.

- Som land er Norge og Sverige ganske sosioøkonomisk identiske, sier han til Dagbladet og følger opp:

- Men jeg tror at vi satte søkelys på ME tidligere i Norge, og at vi derfor har kommet lenger - uten at jeg kan utelukke at det finnes andre årsaker.

I fagmiljøene er det delte meninger om hva som er årsaken til at personer får ME. Noen heller mot at det finnes en biologisk årsak, mens andre mener at det er en biopsykososial årsakssammenheng.

- Utfordrende

Overlege Due forteller at det er utfordrende å ha et barn som er diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom. Tidligere har vi sett beskrivelser av ungdommer som blir sengeliggende i månedsvis og ikke har krefter til å gå på skolen.

- Det er utfordrende for en familie å ha en ungdom som opplever det slik.

- Jeg jobber med dem som er yngst og har livet foran seg. Vi prøver å utrede sykdommen, og utelukke andre årsaker til symptomene.

- Man er aldri helt fornøyd etter utredning av en pasient, og føler ofte at man kunne ha gjort mye mer. Men på et tidspunkt føler vi at primærtjenestene må overta.

Due opplever at ved hjelp av målrettet arbeid fra kommunene, så er det mange skoleelever som får det bedre til tross for diagnosen.

- Det er viktig at de blir trodd på at de er slitne og utmattet. På generelt grunnlag er kommunene veldig flinke med elever som har særskilte behov. Det handler om å kunne tilrettelegge hverdagen, slik at elever for eksempel kommer seg gjennom videregående skole - selv om det kanskje kan ta fire-fem år.