Barna leker i gifthauger

DURRES (Dagbladet): De bor på en av verdens verste giftsøppelhauger, og leker i en eim av giftige kjemikalier i Durres i Albania. Men barnas mor sier: - Vi har det bedre her enn der vi kom fra. Her vil vi være.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FNs miljøprogram på Balkan mener dette området er blant verdens mest forurensede. Strendene ved havnebyen Durres ut mot Adriaterhavet kunne vært en turistattraksjon. Men etter flere tiår som lagringsplass for avfall før og etter kommunismens fall, er området totalt ubeboelig og livsfarlig.

Her bor tusener av nye innbyggere som har flyktet hit fra områdene lenger nord på Balkan.

Gift bedre enn krig

Alle er ofre for krigssituasjonen på Balkan. De har bygd sine hus ulovlig, bokstavelig talt oppå den forgiftede tomta der tonnevis med sprøytemidler og annet sterkt kreftframkallende kjemisk avfall er byggesteiner.

Vesle Mika på 11 år gjeter saueflokken, som beiter på det som vokser opp av gift- og avfallshaugene. Sammen med sine foreldre og to små søsken har han kommet hit fra Makedonia. Huset er bygd uten noen form for tillatelse. Men myndighetene i Albania bryr seg ikke.

Derfor har et tusentall flyktninger fra ulike steder av Jugoslavias krigsmarker kommet hit, til avfallshaugen utenfor Durres. Her får de være i fred. De bor tilnærmet gratis. De betaler ikke skatt. De er «ikke-eksisterende» inntil videre og ute av alle statistikker.

Mor til Mika vet at hun bor på en kjemisk bombe. Men hun vil ikke flytte.

- Vi har det bedre her enn der vi kom fra. Det er det viktigste, sier hun til Dagbladet.

Det kjemiske avfallet kommer fra for lengst nedlagte fabrikker som produserte giftige sprøytemidler samt kreftframkallende impregnering til lærindustrien under kommunistdiktaturet.

Kreftframkallende

- Det er de selv som ønsker å bo der. Vi vet det er farlig, men har ingen muligheter til å forhindre dette, sier borgermesteren i Durres, Miri Hoti, når Dagbladet tar opp problemet med ham. En eventuell opprydding lar vente på seg.

- Det koster mellom to og tre millioner kroner å rydde opp her. Men myndighetene har ikke ei krone og er heller ikke villig til å prioritere saken. Men dette må verdenssamfunnet løse, koste hva det koste vil, sier prosjektlederen for Albania- og Kosovo-programmet, John Bennett.

Imens passer Mira og hans søsken og nabovenner på sauene og leker videre på giftdynga, uvitende om at de er Europas absolutte stebarn.