Barna Norge glemte

BERLIN (Dagbladet): - Det er på tide at krigsbarna får oppreisning. Over femti år etter krigens slutt må vi være i stand til endelig å gjøre opp for vår dårlige samvittighet overfor denne gruppa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stortingsrepresentant Bjørn Hernæs (H) har de siste ukene hatt en daglig strøm av henvendelser etter at han engasjerte seg i skjebnene til de minst 9000 barna med norsk mor og tysk far som kom til verden under og like etter krigen.

4. juni vil sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) besvare interpellasjonen som hedmarksrepresentanten har fremmet til presidentskapet i Stortinget. Dette skjer etter at saken er sendt fra det ene departementet til det andre.

Krever gransking

Hernæs krever at regjeringen setter i gang en fullstendig gransking av alle sider ved behandlingen av krigsbarna.
- Påstandene som har kommet fram om barn som forsvant, om mishandling og dokumentfalsk kan ikke bli stående ubesvart. Hvis påstandene er korrekte, representerer de en behandling av barn som verken samsvarer med norsk rettferdighetssans eller norsk og internasjonal lov. Slike handlinger kan heller ikke unnskyldes med foreldrenes bakgrunn, sier Hernæs i interpellasjonen. Han har arbeidet for å skape et tverrpolitisk grunnlag for kravet om gransking.

Til Dagbladet sier han at også alle detaljer må legges på bordet om avtalen der Vest-Tyskland i 1959 betalte erstatning til krigsofre i Norge.

Mens nordmenn som hadde sittet i tysk fangenskap kunne søke erstatning, hadde krigsbarna eller mødrene deres ingen slik mulighet.
Hernæs vil også vite om det forelå hemmelige punkter i denne avtalen som hittil ikke er blitt kjent. Han er glad for at pressen nå har tatt opp overgrepene som skjedde mot krigsbarna.

Barn av NS-folk

Hernæs mottar også en strøm av henvendelser fra barn som hadde foreldre som var med i Nasjonal Samling eller på annen måte gikk i tyskernes tjeneste.
- De fleste forteller de samme historiene om mobbing og en ofte ødelagt barndom, sier Hernæs, og understreker at NS-barnas skjebne er et meget følsomt spørsmål.

- I første omgang er jeg opptatt av å ta opp krigsbarnas sak.

Holdningsendring

- Det har skjedd en holdningsendring i Norge de siste årene. Den startet med at kong Harald under signingsferden i 1992 ba partisanene i Finnmark om unnskyldning for det stemplet de fikk under den kalde krigen.

Siden har tatere og sigøynere fått oppreisning. Nå er det krigsbarnas tur.

UØNSKET: Her er to-åringen Norge helst ville glemme. «Tyskerungen» Turid Edén ble bortadoptert i Sverige.