Barna tilbake på pulten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver høst hører vi om norske elever som uteblir fra skolen. En måned etter skolestart har 101 elever i Oslo ikke møtt opp. Nesten alle har minoritetsbakgrunn. Noen er sendt til koranskoler eller militærskoler i utlandet. Noen plasseres på eliteskoler. Andre går ikke på skolen. De holdes hos slektninger, også mot sin vilje. I verste fall utnyttes jenter som hushjelper eller blir tvangsgiftet bort.

Lite har skjedd fire år etter at en offensiv ble lovet. Det finnes ingen oversikt over elevene som uteblir. Verken brev, telefoner og hjemmebesøk fra skolene eller bekymringsmeldinger til barnevernet fører fram. Skolene er maktesløse.

Foreldre som frarøver ungene sine skolegang, møter ingen reaksjoner. De siste fire åra er 127 foreldrepar i Oslo anmeldt for å holde barna ulovlig borte, ifølge tall Dagsavisen har innhentet. 106 saker er henlagt. Bare én sak har endt med dom. Det er resultatet tre år etter at statsadvokaten i Oslo opphevet samtlige henleggelser i nettopp disse sakene. Politiet har ikke fulgt opp.

Norge har skoleplikt. Et absolutt minstekrav er at skolen får skikkelig informasjon om elevers fravær eller flytting. På den andre siden har foreldre rett til fritt skolevalg. Ingen kan nektes å sende sønner og døtre til skoler i utlandet. Valgfriheten gjelder ikke bare diplomatfamilier, men også for eksempel norskpakistanske familier. Men myndighetene må uansett gi sterkere signaler overfor foreldre som frarøver barna utdanning. Lojaliteten må ligge hos de unge. Foreldre som svikter bør vente sanksjoner.

Skolen er kunnskapsformidler. Skolens funksjon er også videreføring av verdier, kultur og demokrati, slik at vi blir én nasjon. I det flerkulturelle Norge er skolen den viktigste integreringsarenaen. Det er ingen tvil om barn blir bedre integrert på en norsk skole enn på koranskoler og militærskoler.