HELE LIVET PÅ FLUKT:  «Fatima» (6) har opplevd krig, fattigdom og flukt fra hun var ett år gammel. Lillebroren har alltid vært flyktning. I dag bor søsknene med et hundretalls andre syrere i fire isolerte hus, på et jorde i Bekaadalen. - Livene våre blir verre fra uke til uke. Vi har verken råd til oppholdstillatelse i Libanon eller husleia. Hver dag frykter vi å bli satt på gata, forteller mammaen fortvilet. Alle foto: Hans Arne Vedlog  /  Dagbladet
HELE LIVET PÅ FLUKT: «Fatima» (6) har opplevd krig, fattigdom og flukt fra hun var ett år gammel. Lillebroren har alltid vært flyktning. I dag bor søsknene med et hundretalls andre syrere i fire isolerte hus, på et jorde i Bekaadalen. - Livene våre blir verre fra uke til uke. Vi har verken råd til oppholdstillatelse i Libanon eller husleia. Hver dag frykter vi å bli satt på gata, forteller mammaen fortvilet. Alle foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

- Barna våre har glemt livet vi hadde før krigen startet

«Fatima» og millioner av syriske barn har glemt at det går an å spise middag rundt et bord, å sove i egen seng - eller hvordan det er å leve et liv uten fattigdom og frykt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEKAADALEN (Dagbladet): På et flatt jorde i Bekaadalen i Libanon løper seks gutter og jenter ivrig etter en plastball. De dribler og hoier og later stadig som at de får mål. Da roper de «Syria!», og feirer. Litt lenger borte står tobarnsmoren «Amina» og ser barna leke.

- Det triste er at barna våre har glemt Syria. De husker ikke hvordan det var å bo i et hus med møbler. Borte er minnene om hage, kjøleskap og fryser. Om en bil som står utenfor huset for å ta oss med ut på tur, sier den syriske læreren og tobarnsmora «Amina».

Fra mareritt til enda verre Vi møtte «Amina» for første gang for to år siden, i den såkalte Syria-bygningen i Bekaadalen. Her bodde 112 syriske flyktninger, fra Moadamiyeh i Syria, like utenfor hovedstaden Damaskus. Da var livene deres fylt med mareritt, frykt og fattigdom. Etter at vi besøkte dem, ble de kastet ut av Syria-bygningen. Nå bor de rundt hundre syrerne fra Moadamiyeh i fire hus et par kilometer unna. Livene blitt enda vanskeligere.

De har brukt opp alle sparepengene sine, og har lånt penger for å overleve. Syrerne har ikke penger til å betale oppholdstillatelsen i Libanon, som er på 200 dollar i året. Nå er de illegale flyktninger, og overlever på 21 dollar per person i måneden, som de får utbetalt av FN. «Amina» og syrerne ber om å få være anonyme, i frykt for at familier og kjente i Syria skal bli straffet.

LIVET PÅ VENT:  Brødrene «Abderrahman» (6), «Mohammed» (9) og treårige «Mustafa» (t.h) har vært på flukt i fire år nå. De har glemt hvordan det var å leve liv i fred, ifølge foreldrene. Foto Hans Arne Vedlog  /  Dagbladet
LIVET PÅ VENT: Brødrene «Abderrahman» (6), «Mohammed» (9) og treårige «Mustafa» (t.h) har vært på flukt i fire år nå. De har glemt hvordan det var å leve liv i fred, ifølge foreldrene. Foto Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Livene for oss voksne er over for lenge siden, men vi kan ikke gi opp håpet om en bedre framtid for barna våre, sier den syriske læreren og tobarnsmora «Amina».

Hun ser ned i bakken. Må konsentrere seg for ikke å gråte.

- Barna våre får ikke ordentlig skolegang, de har glemt hvordan det er å leve et normalt liv, og snart risikerer vi alle å havne på gata fordi vi ikke har penger nok til husleie, i tillegg til at vi er illegale flyktninger her nå, fortsetter hun. 

Paradis i forhold til Syria «Amina» tar oss med inn i huset familien bor nå i. Ved første øyekast ser alt bedre ut enn da vi møttes for to år siden: Her er to soverom, et eget kjøkken og bad. På kjøkkenet står flere kjeler og koker.

LENGTER HJEM:  «Muhammad» (72) er eldstemann i Syria-husene i Bekaadalen. - Hjertet mitt blør, og hver dag er lang som et vondt år. Hjelp oss, sier han fortvilet. Foto Hans Arne Vedlog  /  Dagbladet
LENGTER HJEM: «Muhammad» (72) er eldstemann i Syria-husene i Bekaadalen. - Hjertet mitt blør, og hver dag er lang som et vondt år. Hjelp oss, sier han fortvilet. Foto Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Vi kjenner noen som jobber på et slakteri, og vi får nakkebeina og andre rester som de ikke bruker sjøl. Dette lager vi suppe av. Og hver tirsdag er det marked i byen her. Når markedet er over, får vi kjøpe det andre ikke ville ha, sier 30-åringen.

«Amina» er den eneste av de voksne syrerne i den utvidede storfamilien som har fast jobb. Her tjener hun 300 dollar i måneden som lærer på en dugnadsbasert skole. Men 300 dollar holder ikke til husleia, og familien går hele døgnet med frykten om at de når som helst kan bli kastet på gata.

- Det er ekstremt vanskelig. Men vi minner oss selv på at vi lever i paradis sammenlignet med vennene og familien som vi forlot da vi flyktet fra Moadamiyeh. De har vært omringet av Assads styrker i måneder og år. Despiser gress for å overleve, og flere har dødd av sult, sier «Aminas» svigermor.

Sultne til sengs Syrerne i Bekaadalen er blant de 1,5 millioner flyktningene som bor i Libanon: Et lite land som før Syria-krigen hadde fire millioner innbyggere. Nå er snart hver tredje innbygger i Libanon flyktning. Landet er på størrelse med Rogaland fylke, og presset på boliger er enormt. Leieprisene skyter i været og 75 prosent av de syriske flyktningene i Libanon lever nå under fattigdomsgrensa, ifølge FN. Flyktningene bor overalt: I lagerlokaler, i butikker, garasjer, under broer...

GLEMT HJEMLANDET:   «Fatima» (6) husker ikke hvordan det var å bo i et eget, stort hus. Å ha egen seng eller eget rom. - Jeg håper at hun en gang vil glemme alt det vonde vi har opplevd, sier moren.
GLEMT HJEMLANDET: «Fatima» (6) husker ikke hvordan det var å bo i et eget, stort hus. Å ha egen seng eller eget rom. - Jeg håper at hun en gang vil glemme alt det vonde vi har opplevd, sier moren. Vis mer

- I starten trodde vi jo at vi snart skulle dra hjem til Syria. Nå bare overlever vi, og vi går sultne til sengs. Det blir tyngre dag for dag, sier «Sara» (57).

Fem år etter at fredelige syrere gikk ut i gatene og krevde mer frihet og reform, er over halvparten av Syrias 22 millioner innbyggere på flukt. I Syria, i nabolandene eller på vei til Europa. Av de rundt 11 millioner internt fordrevne eller flyktningene er halvparten barn: 5,5 millioner barn har nå opplevd krig, død, fattigdom og nød i store deler av sine liv.

Tapt generasjon Allerede for to år siden begynte hjelpeorganisasjoner å bruke begrepet «en tapt generasjon» om Syrias barn. I dag er situasjonen blitt enda vanskeligere og mer prekær. Stadig flere unge jenter blir giftet bort, fordi foreldrene ikke har råd til å ha dem hjemme. På gatene i Libanons hovedstad Beirut går stadig flere gatebarn og selger blomster, tyggis eller er om å pusse skoene dine. Unicef har kommet med flere rapporter som viser kynisk utnyttelse av barn, både i jordbruk og industri. Fortvilede mødre må prostituere seg for å overleve.

- Vi tenker stadig at «ting kan ikke bli verre enn nå». Men så blir det enda vanskeligere, sier bestemora «Sara».

ULOVLIG I LIBANON:  Familiene i Syria-husene har ikke lenger råd til å betale de 200 dollarene som en oppholdstillatelse koster hvor hver person, hvert år. - Vi lever her ulovlig, og er hele tida redde. Men vi prøver å skjule frykte for barna, forteller foreldrene.
ULOVLIG I LIBANON: Familiene i Syria-husene har ikke lenger råd til å betale de 200 dollarene som en oppholdstillatelse koster hvor hver person, hvert år. - Vi lever her ulovlig, og er hele tida redde. Men vi prøver å skjule frykte for barna, forteller foreldrene. Vis mer

Hun viser oss rundt i huset som hun og et trettitalls andre syrere fra Moadamiyeh deler. Her er ikke vinduer, veggene og gulvet er våte og fuktige etter siste dagers regn. Flere av barna går rundt med en stygg hoste, men de har ikke tilgang til lege, eller medisiner. Ei heller å gi dem næringsrik mat.

Smil og humor De syriske flyktningene biter tenna sammen. Lager fellesmiddager på kyllingbein og halvråtne grønnsaker, i et forsøk på å ha et så normalt liv som mulig.

- Vi har ikke annet igjen enn smil, latter og humor. Det er vårt våpen mot den umenneskelige krigen. Men det begynner å røyne på nå, sier «Amina» kort. Øynene hennes blir helt svarte, og hun kjemper igjen med tårene.

- Jeg er lærer, men klarer ikke å gi barna mine ordentlig skolegang. Gutten min var best i klassen min i Syria. Nå handler det bare om å holde ved like det de lærte den gang da, sier hun.

TAPTE ÅR:   «Fatima» (n.2 f.v) og vennene hennes bor i et halvferdig hus på et jorde i Bekaadalen. Her lekker det fra veggene og de har ingen møbler.
TAPTE ÅR: «Fatima» (n.2 f.v) og vennene hennes bor i et halvferdig hus på et jorde i Bekaadalen. Her lekker det fra veggene og de har ingen møbler. Vis mer

Unnskylder seg for tårene som renner nedover kinnene.

Marshall-plan - Situasjonen for flyktningene er forferdelig. Det er ingen tvil om at Listhaug er en god mor, og jeg prøver å være en god far. Men vi hadde gitt opp for lengst om vi hadde det som syrerne i Libanon og andre steder. Barna får ikke utdannelse, de har ingen framtidsutsikter, ingen jobb... Vi hadde tatt den farlige veien over Middelhavet for lenge siden, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Han er svært bekymret, og mener verdenssamfunnet må iverksette en Marshall-plan og jobbe mye hardere for å få en fredsløsning i Syria.

- Hvis ikke kommer enda flere fortvilede flyktninger til å dra over Middelhavet, vel vitende om at de kan dø på veien. Situasjonen er uholdbar slik den er i dag, sier Egeland.

SPILLER FOR SYRIA:  Barna i de fire Syria-husene i Bekaadalen i Libanon spiller fotball på den støvete veien inn til husene deres. - Vi spiller for Syria, roper barna. Men hvordan Syria var før krigen, har de glemt.
SPILLER FOR SYRIA: Barna i de fire Syria-husene i Bekaadalen i Libanon spiller fotball på den støvete veien inn til husene deres. - Vi spiller for Syria, roper barna. Men hvordan Syria var før krigen, har de glemt. Vis mer
EKSTREM FATTIGDOM:  Mannen på dette bildet ble skutt i kamp i Syria, og er nå lenket til en seng i en liten og fuktig leilighet i Shatila-flyktningleiren i Beirut. På golvet ved senga sitter nevøene hans. Gutten er helt utslitt og sovner mens vi er på besøk. - Vi har ikke penger til noe, og barna er alltid sultne, forklarer onkelen.
EKSTREM FATTIGDOM: Mannen på dette bildet ble skutt i kamp i Syria, og er nå lenket til en seng i en liten og fuktig leilighet i Shatila-flyktningleiren i Beirut. På golvet ved senga sitter nevøene hans. Gutten er helt utslitt og sovner mens vi er på besøk. - Vi har ikke penger til noe, og barna er alltid sultne, forklarer onkelen. Vis mer