Barnas beste

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likestillingsministeren, Karita Bekkemellem satte tema for julas heftigste debatter i mange hjem med sitt utspill i Aftenposten i går om ny ekteskapslov, ny barnelov og nye bidragsregler. Hun vil ha skilsmisse på dagen for barnløse og kjønnsnøytralitet i ekteskapsloven. Og hun vil lovfeste delt omsorg for barna etter skilsmisser. Dette er lover som berører de næreste forhold mellom mennesker, der samfunnet må sette visse normer, men der det også må være rom for det mangfold av løsninger som vi vet eksisterer i den ikke alltid ideelle verden. Spesielt gjelder det hennes tanker om barnefordelingen etter en skilsmisse.

Det er bra om lovgivningen også på disse områdene blir tilpasset samfunnsutviklingen. Nye samlivsformer og økende skilsmissehyppighet gjør det nødvendig å flytte samfunnets balansepunkt i synet på samliv og skilsmisser, som jo i sterk grad er tuftet på normer som kirke og statsreligion representerer. Vi syns derfor det er naturlig at det skjer lempninger i reglene for skilsmisse og at også homofiles samliv kan reguleres gjennom ekteskap. Den store utfordringen for regjeringen blir å utforme regler om barnefordeling som er bedre enn dagens.

For siktemålet for en lovendring må være å sikre barnas beste i større grad enn den nåværende lov gjør. Statsråd Bekkemellem vil at lovens bærende prinsipp skal være delt omsorg etter en skilsmisse. I de aller fleste situasjoner der foreldrene er enige, vil det fungere bra, og barna får mulighet til god kontakt med begge foreldrene. Problemet er at det ikke sjelden oppstår konflikt mellom mot og far om fordelingen og gjennomføringen av avtalene. Kan foreldre da tvinges til delt omsorg uten at det rammer barna? Kan det ikke tenkes tilfeller der det beste for barna er at en av foreldrene får hovedansvaret?

Slik loven har vært praktisert, har far hatt en svak stilling når fordelingsspørsmålet ble avgjort ved rettskjennelse. Vi er enig med statsråd Bekkemellem at fedre i dag spiller en helt annen rolle i forhold til barna enn tidligere. Men fortsatt er det slik at fordelingsspørsmålet blir prekært når det oppstår konflikt mellom foreldrene i en skilsmissesak. Da bør loven være slik utformet at domstolen kan legge til grunn at det er mange varianter av foreldre-barn-relasjoner som ikke uten videre kan løses ut fra et prinsipielt likestillingsperspektiv.