Barnas nye advokat

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barneombud Reidar Hjermann fikk ikke forlenget sitt åremål. I stedet for psykologen Hjermann har barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen utnevnt juristen Ida Hjort Kraby (47). Det nye barneombudet er et ubeskrevet blad i offentligheten, men har solid bakgrunn fra lovarbeid, domstol og Regjeringsadvokaten. Ramin-Osmundsen understreker at hun vil fylle hele barneombudets mandat, både ivaretakelse av barns interesser og deres rettigheter, på papiret og i praksis. Barnas talsmann skiftes ut med barnas advokat.

Det er neppe tilfeldig at Ramin-Osmundsen understreker at det nye barneombudet har «god rolleforståelse». Hjermann har vært et irritasjonsmoment for opptil flere regjeringer. Like etter at han ble utnevnt av daværende barne- og familieminister Laila Dåvøy, gikk han ut og slaktet kontantstøtteordningen. Han har gått imot delt omsorg som hovedregel etter samlivsbrudd og mot homofiles adopsjonsrett. I sistnevnte sak snudde han. Enkelte utspill har vært kontroversielle hos Kristelig Folkeparti, andre utspill har irritert feministene. Uansett fortjener Hjermann ros for uavhengig linje og vilje til å skape debatt.

Valget av juristen Hjort Kraby er hvordan man enn ser på det, et politisk valg. Utskiftningen kan framstå som politisk overstyring, selv om partiboka denne gangen ikke framstår som styrende. Slike beskyldninger vil fort komme fordi statlige ombud har statsråder som sjefer og utnevnes i statsråd – og ikke av Stortinget slik det burde ha vært.

Ombud bør både være uavhengige og ha en mest mulig avklart rolle. Ellers vil ofte ombudets utspill bli oppfattet som «politiske» og i grenseland for ombudets oppgaver. Samtidig vil uklare rolleoppfatninger fort kaste mistanker mot en regjering som ellers kan ha god grunn til å være kritisk mot ombudets uttalelser og vedtak. Det nye ombudets måte å skjøtte sitt verv på vil vise om hun leies i bånd av statsråden eller blir barnas uavhengige talskvinne.