Barnas penger skjøttes for dårlig

Bak det vanskelige ordet overformynderiet skjuler det seg en institusjon som skal beskytte og forvalte barn og umyndiges totale formue på fire milliarder kroner. Dette gjør de så dårlig at pengeredaktør Carsten O. Five kreverat ordningen blir forkastet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Slik ordningen er i dag, virker den mot sin hensikt, sier Five.

Ordningen gjelder for alle barn i Norge med en formue over 75000 kroner. Verdier over denne summen blir sperret til barna er fylt 18 år. Den andre store gruppa er umyndiggjorte folk. Den totale summen som det offentlige forvalter er på fire milliarder kroner.

I Norge er det etter det Dagbladet kjenner til, 5000- 7000 barn som får pengene sine forvaltet av det offentlige. Mange foreldre er ikke klar over hvilken rolle overformynderiet spiller og tror ordningen bare gjelder i særskilte tilfeller. Det offentlige forvalter pengene dårlig. Dagbladets undersøkelse viser at avkastningen varierer med to prosent etter hvilket overformynderi som forvalter pengene.

Nei til service

- Jeg ser ikke noe poeng i å føre statistikk over hvor godt overformynderiet forvalter pengene i de ulike kommunene, sier assisterende fylkesmann i Buskerud, Runar Schau Carlsen.

- Men er ikke det en fin måte å se på hvor dyktige de ulike overformynderiene er til å forvalte verdiene?

- Fylkesmannens oppgave er å se på om regnskapene stemmer. Ikke hvor godt pengene blir forvaltet. Vi gjør verken mer eller mindre enn det loven pålegger oss, sier Carlsen.

Hvis noen er misfornøyd med vedtak fattet av overformynderiet kan sakene ankes inn til fylkesmannen. Overformynderiets jobb er ikke gratis, men blir betalt av pengene som blir forvaltet. Prisen varierer fra fylke til fylke .

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dårlig ordning

- Loven er moden for revisjon. Måten kommunene forvalter pengene på er for dårlig. I utgangspunktet skulle ordningen forvalte pengene til barna på best mulige måte, men du får bedre avkastning ved bare å putte pengene i banken, sier redaktør Carsten O. Five i Dine Penger.

Han mener løsningen er å bygge opp en felles forvaltning av pengene. I dag blir avkastningen ren bingo - og varierer fra kommune til kommune, påpeker Five.

Nye forskrifter

8. februar i år kom det nye forskrifter for overformynderiene. Grensen for hvor mye barn kan eie, ble hevet fra 30000 til 75000 kroner.

Foreldrene har en plikt til å rapportere høyere formuer til overformynderiet.

Underdirektør Brita Mellin-Olsen i Justisdepartementet understreker at loven gjelder alle barn.

Hun kan fortelle at i løpet av våren vil det bli satt ned et utvalg som skal se på hele ordningen. Mellin-Olsen synes det er uheldig at avkastningen varierer på landsbasis. Underdirektør i overformynderiet i Oslo, Paal Konow, klager på dårlige vilkår.

- Staten legger strenge føringer på hvordan vi kan forvalte verdiene. Vi er fornøyd med en avkastning på 5,8 prosent ut fra de rammene vi har. Tida er nok moden for å se på hele ordningen på nytt, sier Konow.