Barndom opp i røyk

Over 15 000 norske barn med ADHD får aldri hjelp. Hyperaktive Frank Andersen (34) har medisinert seg selv i 20 år. Ved å røyke hasj.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Problembarnstempel. Dop. Prostitusjon. Selvmordstanker. Tvangsinnleggelser. Historien om hyperaktive Frank Arne Andersen er egentlig bare en historie om alle de «urolige» og «vanskelige» barna som ikke får hjelp.

Det anslås at mellom 30000 og 50000 norske barn sliter med ADHD-liknende forstyrrelser. De lider oftest av hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og manglende impulskontroll. Den vanligste behandlingsformen er det amfetaminliknende medikamentet Ritalin. Men bare rundt 3000 barn får den omdiskuterte medisinen, ifølge en fersk kartlegging. Og under halvparten av alle barn med ADHD får hjelp, ifølge en ny redegjørelse fra verdens ledende ADHD-forskere.

Det innebærer at mellom 15000 og 25000 norske barn aldri får hjelp mot sin ADHD-forstyrrelse.

Mange av dem får trolig aldri vite hvorfor de er «problembarn».

- Det er griseflaks at jeg ikke ligger under torva eller henger på «Plata» ved Oslo S, sier Frank Arne Andersen.

20 år etter

Julaften 2000 satt Frank alene og tenkte på hvordan han var som far. En uføretrygdet, hyperaktiv hasjrøyker. Han tenkte på sin mors ord: «Frank, det er ikke deg det er noe galt med. Men du sliter ut familien din, og kjæresten din. Kan du ikke få deg selv utredet. Så får du kanskje Ritalin, og så blir det mulig å være sammen med deg.»

Nå er 34 år gamle Frank under utredning. Trolig får han diagnosen ADHD. Kanskje får han Ritalin. Det er likevel 20 år for seint.

- Det tar meg en halv time å finne ut om en person er hyperaktiv. Men det har tatt psykiaterne 20 år å finne ut hva som feiler meg. Hadde jeg fått medisiner for 20 år siden, hadde jeg kanskje sluppet det helvetet jeg har opplevd, sier Frank.

Hasj som medisin

Allerede i sjette klasse bar det til psykolog. «Problemeleven» Frank kunne skravle med andre elever, skyte viskelær og rekke opp hånda for «Frøken» på én og samme tid. Ingen fant ut hva det feilte ham. 15 år gammel prøvde han hasj. Amfetamin og LSD testet han også. Men det var hasj som ble - og fortsatt er - Franks medisin. Forskerne har dokumentert at en del ADHD-barn begynner å medisinere seg selv med narkotika. De hevder at legal medisinering forebygger risikoen for å bli narkoman.

- Tenk hvis noen hadde sagt til meg da jeg var 15: «Hvis du kuler'n litt med narkoen nå, Frank, så skal du få en medisin som gjør samme nytten.»

Men sommeren Frank ble 15, gikk det i dop, hamburgere og TV-spill i Oslos spillehaller. Frank trengte å få «kick». Det fikk han av «high score» i Packman i amfetaminrus. Det kostet mer enn ukelønna, og det holdt ikke å bomme spenn på gata. Én dag fulgte han med en mann inn på et toalett på Vestbanen og kom ut med penger i hånda. Han var femten, og solgte seg til skruppelløse menn de neste fem åra.

Først en tjall

Hyperaktiviteten gjør at tankene flyr i alle retninger. Frank kan for eksempel ikke ta oppvasken uten først å ha røyket en «tjall». Å hente posten kan fortone seg som et umulig prosjekt. Regningene kan hope seg opp i ukevis. Derfor har han opplevd å bli kastet ut av leiligheter og bodd på så vel hospits som i bil og garasjer. Huset han bor i nå, unngikk så vidt tvangsauksjon. I dag trekkes avdraget på husbanklånet fra uføretrygden.

Den positive siden ved å være «hyper» er Franks kreativitet. Fra han var barn har han skrudd fra hverandre og satt sammen igjen alt han har kommet over - fra biler til tog. Han sitter gjerne oppe halve natta og lager leketøy til ungene. Stua er full av hjemmesnekrede olabiler. De er batteridrevne og har servostyring og fjæring. Ungene elsker dem. Frank drømmer om å bli frisk og å leve av å være leketøymaker.

Men han må bli frisk. I fjor sommer toppet det seg da han troppet opp på Kongsberg psykiatriske sykehus, etter å ha ventet på time i månedsvis. Han krevde hjelp - på flekken. Sinnet boblet over, og han ble tvangsinnlagt.

I grøfta

Nå er han tilbake i huset sitt på Vestfossen. Han er under utredning for eventuell ADHD-diagnose. Men han greier ikke kravet om å være rusfri i tre måneder. Han fungerer ikke uten sin illegale medisin.

- Det føles som om jeg har kjørt i grøfta hele livet. Jeg har kjørt med full gass og bare ventet på å få slippe inn på motorveien sammen med dere andre. Men så får jeg ikke slippe til fordi jeg ikke greier å la være å kjøre i grøfta i tre måneder.

ADHD

  • ADHD er en forstyrrelse i hjernen som innebærer oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og/eller mangel på impulskontroll.
  • Rundt 30000 og 50000 norske barn har en ADHD-liknende lidelse.
  • Rundt 3000 får behandling med medikamentet Ritalin.
  • Det anslås at rundt halvparten av ADHD-barna ikke får hjelp.
  • Selvmedisinering med narkotika er et dokumentert fenomen blant ADHD-barn som ikke får hjelp.

DEN ANDRE SIDEN. Å være hyperaktiv kan, som i Franks tilfelle, også bety å være kreativ og annerledes. I hans hus er det stua som er forbeholdt barna. Stua er full av olabiler han selv har bygd. Og orkesterplassen er forbeholdt kaninen Kalle.
20 ÅR FOR SEINT: I et helt liv har Franks hyperaktivitet vært hans egen fiende. Først i år utredes det hvorvidt han har ADHD og kan få riktig behandling og medisinering.