SNAKKET OM BARNEBARNA: - De kommer ikke til å tilgi oss hvis ukontrollerte og løpske klimaendringer blir vår arv til dem, sa FNs generalsekretær Antonie Guterres til klimatoppmøtet i Katowice, før innspurten i de vanskelige forhandlingene. Foto: Janek Skarzynski / AFP / NTB Scanpix
SNAKKET OM BARNEBARNA: - De kommer ikke til å tilgi oss hvis ukontrollerte og løpske klimaendringer blir vår arv til dem, sa FNs generalsekretær Antonie Guterres til klimatoppmøtet i Katowice, før innspurten i de vanskelige forhandlingene. Foto: Janek Skarzynski / AFP / NTB ScanpixVis mer

- Barnebarna kommer ikke til å tilgi oss

FNs generalsekretær med tordentale til klimatoppmøtet. Samtidig leder Norges Ola Elvestuen de vanskelige samtalene for å få verdens land til å bli enige.

KATOWICE (Dagbladet): På klimatoppmøtet i Katowice i Polen er det fortsatt langt fra enighet når forhandlingene nå går inn i den siste avgjørende fasen.

I dag kom FNs generalsekretær António Guterres tilbake til Katowice med en alvorstynget tale foran innspurten av møtet som slutter på fredag.

- Jeg vil ikke at barnebarna mine eller noen andre skal lide under konsekvensene av våre feilgrep. De kommer ikke til å tilgi oss hvis ukontrollerte og løpske klimaendringer blir vår arv til dem, sa Guterres.

Han etterlyste politisk vilje for at verden land skal bli enige om hvilke regler som gjelder under Parisavtalen.

Dette er den store oppgaven klimatoppmøtet i Katowice må løse, og blir sett på som avgjørende for at vi skal komme på kurs mot å nå målene fra Paris om å begrense global oppvarming til godt under to grader, og aller helst 1,5 grader.

I tillegg er det også uenighet om hvordan rike land skal bidra til finansieringen av klimatiltak og klimatilpassing i fattige land.

Elvestuen i nøkkelrolle

- De store politiske spørsmålene er fortsatt uløst. Det er ikke overraskende, og vi anerkjenner at dette er et komplekst arbeid, men vi er ferd med å gå tom for tid, sa Gutteres.

Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har sammen med sin ministerkollega Masagos Zulkifli fra Singapore fått oppgaven å lede diskusjonene i sluttforhandlingene.

Under et kort møte med norsk presse i ettermiddag sa Elvestuen at det fortsatt er mye som gjenstår, men at han fortsatt håper på enighet innen fristen på fredag.

Elvestuen beskrev sin rolle nå som å lytte til ulike nasjoner og grupperinger av land, og forsøke å finne en vei videre.

NØKKELROLLE: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen under en kort pause fra forhandlingene. Foto: Anders Fjellberg / Dagbladet
NØKKELROLLE: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen under en kort pause fra forhandlingene. Foto: Anders Fjellberg / Dagbladet Vis mer

- Det er lett å låse seg fast på uenigheter, og da er det ikke uvanlig at det må komme initiativ for å finne ut hvor man kan komme sammen, sa Elvestuen.

- Jeg tror alle ønsker å komme til en enighet, og når vi har med oss alvoret fra 1,5-gradersrapporten er det ingen tvil om at verden trenger det.

«Regelboka» for Paris

Oppgaven Elvestuen er satt til å lede går ut på å få alle verdens land til å bli enige om det som kalles «regelboka» for Parisavtalen.

Parisavtalen er utformet slik at hvert enkelt land melder inn hva de vil forplikte seg til for å stoppe den globale oppvarminga. Men hva hvert lands «nasjonale bidrag» skal inneholde ble ikke slått fast i Paris, og det er det man nå forsøker å gjøre noe med i Katowice.

Uenighetene dreier seg blant annet om hvordan og hvor detaljert utslippskutt skal måles, telles og rapporteres, og om det skal være like regler for alle land.

- Det man ønsker å oppnå er å bringe klarhet i hva de nasjonale bidragene inneholder av konkrete utslippskutt, sier Guri Bang.

Bang er forskningsleder på Cicero senter for klimaforskning og jobber med internasjonal klimapolitikk.

- Kuttene skal kunne måles og rapporteres på, det må være mulig å måle framdriften hos hvert enkelt land, og det er også viktig at reglene gjør det mulig å sammenlikne på tvers av land, sier hun til Dagbladet i Katowice.

Like regler for alle?

Norge og EU er blant dem som ønsker et felles sett med regler som gjelder for alle. På den andre siden er mange utviklingsland, blant dem store utslippsland som Kina og India, som krever at et mer fleksibelt regelverk skal gjelde for dem.

Under en pressekonferanse med de såkalte BASIC-landene tidligere i ettermiddag (Brasil, Sør-Afrika, India, China), var landene tydelige på at det uaktuelt for u-land å følge samme regler som ressurssterke i-land som historisk sett har stått for store utslipp.

- Ulikhetene kan bli løst, men det krever en pragmatisk tilnærming, sa Sør-Afrikas representant.

- Utviklingslandene har ikke den samme kapasiteten. Sør-Afrika har det, men det gjelder ikke alle. Et krav om likebehandling er en trussel mot hele prosessen, fordi det er så store forskjeller i kapasitet og ressurser.

Både Sør-Afrika, India og særlig Kina understreket at det er svært viktig for dem at utviklingslandene får nok finansiell støtte.

- Slipp løs kraften i Parisavtalen

- Det ser vanskelig ut, og mye gjenstår, men det er fortsatt håp, sier Guri Bang ved Cicero.

- Det har skjedd flere ganger tidligere at man har kasta seg rundt og forhandla intenst i siste liten.

Klimatoppmøtet avsluttes etter planen på fredag.

Patricia Espinosa, FNs klimasjef, uttalte tidligere denne uka at hun tror det er «innenfor rekkevidde å fullføre jobben».

- Gjennom å gjøre det, la oss umiddelbart slippe løs kraften i Parisavtalen, sa hun.