VIL STANSE OFFENTLIG STØTTE: Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken synes det er mange gode grunner til å stanse offentlig støtte til de som bortfører norske barn til utlandet. Foto: Hans Arne Vedlog/ Dagbladet
VIL STANSE OFFENTLIG STØTTE: Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken synes det er mange gode grunner til å stanse offentlig støtte til de som bortfører norske barn til utlandet. Foto: Hans Arne Vedlog/ DagbladetVis mer

Barnebortførere lever godt på pengestøtte fra Norge

Det vil barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken ha en slutt på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Selv om du bortfører barnet ditt til utlandet, får du fortsatt barnetrygd, barnebidrag og øvrige statlige barnebidrag inn på konto.

- De offentlige ytelsene bortførerne får, er såpass omfattende at dersom tas de bort, vil borføringen ville være langt vanskeligere å finanserer i en del tilfeller, sier barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV).

- Vi har sett at bortførere kan leve godt på norske midler. Spesielt i de tilfeller der barn tas med til land med langt lavere levekostnader enn i Norge, sier Lysbakken.

Tror på raskere tilbakeføring Statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen (Ap), mener stans i offentlige midler til bortførere vil kunne framskynde en tilbakeføring av ulovlig bortførte barn. Hun mener også dette vil ha en forebyggende effekt, på lik linje med lovforslaget om strengere straffer til bortførere, som Dagbladet skrev om i går.

Når to foreldre har lik omsorg for barnet og den ene av dem stikker av til utlandet, blir den andre krevd for barnebidrag.

- Selv om den forelderen som sitter igjen ønsker å være sammen med barna, får han ikke se dem og blir samtidig sittende igjen med regningen ettersom han ikke har kontakt med sine barn. Dette synes vi er helt urimelig, sier Kjell Schevig, leder for Bortført.no, foreningen for foreldre med bortførte barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

STØTTER LOVFORSLAGET: Statssekretør Astri Aas-Hansen (Ap) tror bortførte barn kan komme raskere tilbake til Norge dersom foreldrene som borfører dem ikke får offentlige støtte mens barnet er i utlandet. Foto: Justisdepartementet
STØTTER LOVFORSLAGET: Statssekretør Astri Aas-Hansen (Ap) tror bortførte barn kan komme raskere tilbake til Norge dersom foreldrene som borfører dem ikke får offentlige støtte mens barnet er i utlandet. Foto: Justisdepartementet Vis mer

Han peker også på at kvinner som bortfører barn kan få oppjustert bidragene sine i utlandet, slik at de får høyere bidrag enn det mødre i Norge har krav på.

- Dette har jeg personlig opplevd da min datter ble bortført. Tysk rett har bestemt at jeg må betale over det dobbelte i bidrag i forhold til det jeg skulle betalt i barnebidrag i Norge, forteller han.

Lovforslag på høring Lysbakken vil også ha en slutt på at bortførere får barnebidrag fra forelderen som blir igjen.

- Vi tror det vil bli færre bortføringer dersom vi stanser offentlige støtte og barnebidrag til dem som bortfører norske barn til utlandet, sier Lysbakken.

I samarbeid med arbeidsdepartementet sendte barne- og likestillingsdepartementet i fjor sommer dette lovforslaget på høring.

- Vi har fått bred støtte fra ulike høringsinstanser, men vi har også fått noen innvendinger fra Senter for menneskerettigheter, sier Lysbakken.

- Kan stride mot FN-konvensjonen Elin Saga Kjørholt, leder av Nasjonal institusjon for menneskrettigheter (som er en del av Senter for menneskerettigheter), mener stans i offentlig støtte kan føre til at enkelte av de bortførte barna får en forverret situasjon.

BER OM HANDLING: Marianne Borgen, leder av Redd Barnas Norges-program, ba i forrige uke justisminister Knut Storberget se på hvordan vi kan styrke vårt lovverk for å bedre barns rettsvern i bortføringssakene. FOTO: Morten Holm / Scanpix
BER OM HANDLING: Marianne Borgen, leder av Redd Barnas Norges-program, ba i forrige uke justisminister Knut Storberget se på hvordan vi kan styrke vårt lovverk for å bedre barns rettsvern i bortføringssakene. FOTO: Morten Holm / Scanpix Vis mer

- Vi mener lovforslaget kan bryte flere av Norges internasjonale menneskerettighets-forpliktelser, deriblant FN-konvensjonen om sosiale og økonomiske rettigheter, sier Saga Kjørholt.

Senter for menneskerettigheter mener lovforslaget er fundamentert i en slett faglig utredning, særlig når det gjelder hensynet til menneskerettighetene. Saga Kjørholt peker blant annet på at lovforslaget kun er tenkt å gjelde foreldre som bortfører barn til utlandet.

- Bortføringer innenfor landets grenser er like alvorlig. Dersom tilbaketrekking av trygdeytelser bare skal skje for visse grupper, kan det oppfattes som vilkårlig behandling hvilket er i strid med menneskerettsprinsippene, sier Saga Kjørholt.

Kritisk til trygdeytelser som straff Hun påpeker at et av FN-konvensjonens viktige prinsipper er at alle har en grunnleggende rett til livsnødvendige ytelser.

- Hvis trygdeytelser skal brukes som straffereaksjon, vil dette bli et helt nytt prinsipp i norsk trygderett som må utredes nøye, sier Saga Kjørholt.

- Vi skal undersøke grundig om en slik lov vil bryte med FN-konvensjonen, før jeg fremmer lovforslaget for Stortinget, sier Lysbakken.

På grunn av disse undersøkelsene vil han ikke si når han skal fremme lovforslaget.

Marianne Borgen, leder av Redd Barnas Norges-program, synes det er positivt at Justisdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet ser på reaksjonsmuligheter overfor de som bortfører barn. Men de vil se nærmere på de konkrete forslagene før de stiller seg bak dette.

- Disse reaksjonene må bidra til å styrke barns rettssikkerhet. Å kutte alle trygdeytelser må sees i lys av hvordan dette vil påvirke situasjonen for barna som er bortført, sier Borgen.