Barnedrapssaken:Kan få livsvarig

I morgen faller dommen for barnedrapene i Kristiansand. En ny lov sørger for at Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen kan sperres inne for resten av livet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen klokka ett faller dommen over Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen, som er tiltalt for de groteske drapene på småbarna Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Kristiansand.

Aktor vil ha 21 års fengsel og 10 års sikring for både Kristiansen og Andersen hvis de blir dømt.

Forvaring

Men straffen kan i virkeligheten bli lengre: I 1997 ble det vedtatt en ny lov om forvaring. Loven er ennå ikke trådt i kraft, men 15. juni blir det sannsynligvis formelt vedtatt at loven trer i kraft fra 1.januar 2002. Forvaring er en straff som gjelder særlig farlige lovbrytere som regnes som tilregnelige.

Fengselsstraff i Norge er begrenset oppad til 21 år. Forvaring kan forlenges utover 21 år. Hvert femte år skal domstolen vurdere om lovbryteren fremdeles skal holdes i forvaring. I teorien kan farlige forbrytere få fornyet forvaringen hvert femte år resten av livet.

- Forvaring er en egen form for straff. Frihetsberøvelsen er den samme som for fengselsstraff, men innholdet er litt annerledes, forklarer førsteamanuensis Svein Slettan, som er ekspert på strafferett.

- Etter 21 år kan straffen forlegnges med fem år av gangen, i prinsippet livet ut, forklarer Slettan.

Stortinget jobber med overgangsordningene for de fangene som allerede sitter i fengsel.

Dersom Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen blir dømt for de grusomme barnedrapene, kan begge få fengselsstraffen omgjort forvaring.

Andersen dømmes

Jan Helge Andersen blir uansett dømt i morgen. Han har tilstått at han drepte Stine Sofie, selv om han hardnakket nekter for at han gjennomførte seksuelle overgrep mot den lille jenta. Han hevder at han tok livet av Stine Sofie fordi han selv ble truet på livet av bestevennen og at han ikke var med på å drepe Lena.

Kristiansen kan dømmes

Mot slutten av rettssaken ble retten overrasket av Telenors eksperter, som slo fast at Viggo Kristiansens mobiltelefon ikke kan ha vært på åstedet da drapene ble begått: Det ble sendt tekstmelding fra Kristiansens telefon 18:57 og 19:37. I tillegg ble en melding mottatt klokka 19:24. Påtalemyndigheten har hele tiden gått ut fra at Kristiansen sendte meldingene fra åstedet for å skaffe seg alibi. Telenors utskrifter har vist at det er umulig: Basestasjonen som registrerte tekstmeldingene, har ikke rekkevidde frem til åstedet.

- Det er det totale bevismaterialet som teller. En tiltalt kan bare dømmes hvis domstolen er overbevist om at han er skyldig, sier Slettan. Han understreker at han ikke uttaler seg om barnedrapssaken generelt.

- Enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Domstolen må sitte med en overbevisning. Hvis ikke, har ikke domstolen noe valg: Da skal den tiltalte frikjennes, selv om vedkommende mest sannsynlig er skyldig, sier Slettan.

Med andre ord: Hvis domstolen er blitt i tvil om Kristiansen er skyldig, skal han frikjennes for drapene i Baneheia.

Det at tiltaltes mobiltelefonen ikke var på åstedet, trenger likevel ikke å bety noe.

- Det sier ikke at eieren ikke var på åstedet. Det sier bare at telefonen ikke var der, understreker Slettan.

Kristiansen kan derfor dømmes, selv om mobilutskriftene overrasket retten.

Ankes uansett

Kristiansens forsvarer, Tore Pettersen, har allerede varslet at saken blir anket hvis Kristiansen blir dømt. Påtalemyndigheten kommer på sin side til å anke hvis 22-åringen blir frikjent for ugjerningen.

Kristiansen kommer uansett ikke til å gå ut av byretten som en fri mann i morgen: Han blir dømt for seksuelle overgrep som han har tilstått mot en liten jente. Kristiansen kommer derfor til å sitte inne frem til ankesaken kommer opp.