Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnefangene som snekrer likkister

- Det hjelper å be, sier Andrej. I barnefengselet Kolpino ved St. Petersburg soner gutter fra 14 til 21 år. De er mordere, ranere og narkolangere. Her er gufs av Gulag, Stalin-tidas fangeleirer. I stort alvor vender barnefanger seg til Vårherre og til arbeidet - snekring av likkister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ivan (17) har sett døden i øynene mange ganger. En gang var da han væpnet med pistol forsøkte å rane en butikk, men ble overmannet av menn som var både større og sterkere enn seg. Nå ser kistesnekkeren ved barnefengselet i Kolpino utenfor St. Petersburg daglig døden i øynene.

- He, he, å snekre kister, det er vel helt normalt, flirer Ivan. Han ser ikke noe poeng i at han, sammen med andre ungdomskriminelle, settes til å snekre kister.

I mafiaens tjeneste: For Ivan har en bakgrunn som gjør at han er nødt til å se stort på det meste. Også det faktum at barn som er ranere og mordere så å si må gå i dødens tjeneste i soningstida si.

Ja, mer enn å gå i dødens tjeneste. Her i Russland er det de kriminelle nettverkene som også kontrollerer gravferdstjenester. Det har vært blodige oppgjør mellom kriminelle bander om kontroll av gravplasser og salg og produksjon av gravferdsutstyr - som altså likkister. De innsatte guttene i fengselet Kolpino utenfor St. Petersburg jobber praktisk talt for mafiaen der de høvler plater, setter sammen noen vaklevorne kister, og kler dem med rød og svart nylon.

- Jeg ville ikke gjøre noe poeng av de kistene. For det første er det bare småpenger vi tjener på det. For det andre er vi i ferd med å trappe ned kisteproduksjonen, sier direktøren ved barnefengselet i Kolpino, Vladimir Tarenkov, til Dagbladet.

Synet bedrar: I sin altfor store vatterte jakke kan Ivan se ut som en guttunge fra Gulag, fangeleirene fra Stalin-tida, der så mange som opptil 50 millioner mennesker døde. Men akkurat det synet bedrar. For til tross for fattigdom og utslitte klær er det andre tider nå. Guttene her får nok mat, undervisning, og bor i reine rom. Arbeidet er frivillig, og de som velger å jobbe, får noen kopek til røyk og godterier. En gang i uka kommer en bil innom og selger tobakk og søtsaker. Det er et slags høydepunkt for Ivan. Ellers er det ikke så mange av dem.

- Det er aldri noen som kommer og besøker meg, betror Ivan oss.

Han forteller om en far i fengsel, ei mor som drikker, og om å være den yngste av seks søsken. Men ellers sier han ikke så mye, verken om ranet eller om familien. Bortsett fra det hans oppsyn selv forteller, en liten, trist 17-åring som ser ut som han er 13, og som åpenbart vil ha store problemer med å greie seg i de voksnes brutale verden når han slipper ut om fire måneder. Da har han sonet sine to år.

Økonomisk aktivitet: Og kistesnekringen har kanskje gitt ham en ferdighet som han kan utnytte i et Russland som sammenliknet med tidligere syder av vekst og økonomisk aktivitet, og gjør at Ivan kan få arbeid og utkomme.

- Nei, jeg vil aldri rane igjen, sier han. Og håper at den smule yrkesopplæringen han har fått, kan hjelpe ham til å få en jobb.

- Det er jo nettopp det vi håper. At både snekkervirksomheten og et lite teglverk for produksjon av murstein skal gi guttene ferdigheter som gjør at de kan greie seg, sier Vladimir Tarenkov til Dagbladet.

Og siden de økonomiske konjunkturene i Russland peker bratt oppover, er ikke en gutt som Ivan nødvendigvis helt sjanseløs i Putins Russland. Mens Vesten sliter med forbrukernes tillit etter terroren i USA, opplever Russland sterk økonomisk vekst. I år ventes en vekst på nesten 6 prosent. I fjor var veksten 8,3 prosent. Og veksten kommer særlig i storbyer som Moskva og St. Petersburg.

Fengselsdirektør Tarenkov sier at de fleste av guttene her kommer fra hjem ødelagt av fyll. Han sier at det er en markert økning av unger som soner for narkolanging. Rundt 30 av de litt mer enn 300 fangene soner for mord. Fangene er fra 14 til 21 år.

Britney Spears: I en av fengselets enheter koser Misha seg med ei katt. Han bor på rom med rundt 20 andre gutter. De har tre voksne damer som oppassere. Hjemme ville de vel bli kalt terapeuter, men her kalles de «babusjka», bestemor, og de styrer med stor autoritet og et irettesettende klyp i kinnet eller en dask på baken.

På veggen på soverommet henger bilder av Britney Spears og Spice Girls, uoppnåelige størrelser for disse guttene. For her skjer ingen ting, og Britney Spears og Spice Girls er som ikoner fra en annen planet.

- Det er et helvete å sone, sier Misha. Han soner for å ha omsatt heroin.

Ikoner på planeten Kolpino: Men også på planeten Kolpino er det ikoner, virkelige ikoner. Et kirkerom ble innredet for ti år siden. Her sitter gutter ikledd fangeklær i stort alvor.

- Det hjelper å be. Det hjelper å be om tilgivelse. Når du først er frelst, vil du tro resten av livet, sier Andrej og korser seg ved alteret. Hver søndag kommer 30- 40 gutter hit til kirkerommet for å be sammen med en prest. Guttene som samler seg for å snakke med Dagbladet, har stort alvor over seg, der den ene etter den andre korser seg idet de går inn i kirkerommet.

Det er alvor i guttefengselet i Kolpino. Det er alvor i den verden de skal ut i. I mellomtida snekrer de kister. Det også på ramme alvor.

<B>MORO BAK MUEREN:</B> Guttene i Kolpino har ikke mer moro enn de klarer å lage selv. Gutter helt ned til 15-årsalderen sitter innesperret.
<B>HELSVART ARBEID:</B> Ransdømte Ivan snekrer kister for litt røyk og godteri.
<B>GUDSTRO:</B> Tynget av alvor møter barnefangene opp i kirkerommet.
<B>KATTEMYK:</B> Misha blir kattemyk i øynene av å klappe katta i guttefengselet. Fengselet i Kolpino er at av svært få i Russland der de insatte får ha dyr.
<B>KORSER SEG:</B> Andrej tror han vil få tilgivelse. Her i fengselets kirkerom.
Hele Norges coronakart