LAVTERSKELTILBUD: Psykolog Ingrid Benneche og Anders Blixhavn på et av lekerommene hos Blå Kors-tilbudet Barnas stasjon. Foto: Anita Arntzen
LAVTERSKELTILBUD: Psykolog Ingrid Benneche og Anders Blixhavn på et av lekerommene hos Blå Kors-tilbudet Barnas stasjon. Foto: Anita ArntzenVis mer

Barnefattigdom øker: - Det merker vi hver dag

Spesielt i storbyene brer barnefattigdom om seg. På Barnas stasjon hos Blå Kors, merker de dette godt.

I går offentliggjorde Barne- ungdoms og familiedirektoratet tall som viser relativ barnefattigdom fordelt på kommune.

Denne viser at barnefattigdom brer om seg, spesielt i de større byene.

Drammen topper statistikken. Her er andelen fattige barn på hele 18,6 prosent, opp fra 17,7 prosent i 2015.

Oslo følger hakk i hel med en andel fattige barn på 17, 6 prosent, opp fra 17,5 prosent i 2015.

Landsgjennomsnittet er på 10,3 prosent.

Totalt øker barnefattigdommen 250 kommuner, mens den går ned i rundt 140 kommuner.

- Merkes

Hos Blå Kors merker de stor pågang, både til sitt landsdekkende tilbud om gratis ferie, men også i hverdagen på lavterskeltilbudet Barnas stasjon de har opprettet i seks norske byer.

- Vi ser at det er mange som har dårlig råd, og at slike ting som en trikkebillett kan være en utfordring. Det merker vi hver dag, ikke minst nå i ferien, sier Anders Blixhavn, kommunikasjonsrådgiver i Blå Kors.

Behovet virker å være økende.

- Vi merker økt pågang for hvert år som går. Takket være gode krefter i næringslivet har vi i år kunnet gi bort over 1000 døgn med gratis overnatting på campingplasser i sommer. Likevel har vi måttet si nei til 500 personer. Det føles ikke godt, sier Blixhavn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barnas stasjon tilbyr gratis lunsj, i tillegg til en ukentlig middag til sine gjester.

- Det er veldig populært, og de pleier å være helt fullt her. Jeg tror følelsen av at det er mer enn nok mat, oppleves godt for mange. Dette med å ikke ha penger i Norge er veldig skambelagt. Det tar ofte tid før vi forstår hvor trangt enkelte har det, sier psykolog Ingrid Benneche.

Mange av de som oppsøker tilbudet er enslige foreldre, noen har av ulike grunner en løs tilknytning til arbeidslivet, noen står utenfor.

De opplever også at trangboddhet er utbredt.

- Det kommer gjerne for en dag litt etter hvert sånn indirekte. Det er klart at bor du på 20 kvadratmeter med et barn på 10 år, så kan det være problemer med søvn, for eksempel, forteller hun

ANDEL FATTIGE BARN: Det et har skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger etter 2000. Kilde: SSB
ANDEL FATTIGE BARN: Det et har skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger etter 2000. Kilde: SSB Vis mer

Gir regjeringen ansvaret

På landsbasis er det nå 101 000 fattige barn.

Nestleder SV, Kirsti Bergstø, kaller situasjonen veldig alvorlig og gir regjeringen hovedansvaret.

- Forskjellene i samfunnet vårt øker dramatisk. Det er et resultat av den politikken som regjeringen fører. De virkelig store pengene brukes til skattekutt for de rike. Vi vet at samtidig som barnefattigdommen øker, har vi også rekord i antall milliardærer. Det er ingen tvil om hvor pengene går, mener hun.

Hun mener det kuttes i velferd og at dette rammer barn.

- Et eksempel er kuttet i barnetillegg for uføre. Det er et tillegg som skal gå nettopp til barna og gjøre at unger skal kunne fortsette på fotballtrening og ikke måtte slutte fordi det ikke finnes penger til nye fotballsko, sier SV-politikeren. Hun nevner også kutt i feriepenger til arbeidsløse og i bostøtten.

- Summen av disse kuttene virker inn. Det er nå en gang slik at det er vanskelig å gjøre noe med fattigdom og forskjeller, uten å gjøre noe med inntekt og hvordan penger er fordelt i samfunnet, sier hun.

- Rekordsatsing

At de store pengene er gått til skattekutt på bekostning av barnefamiliene, avvises blankt av Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet.

- Nei, vi klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. Familier som har fått opp til 10 000 kroner i skattelette merker det. Arbeidsledigheten er på vei ned. For regjeringen er det høyt prioritert å bekjempe barnefattigdom. Derfor satser vi på målrettede tiltak som tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter, gratis kjernetid i barnehage og forsøk med gratis SFO, sier han.

Skaug framhever at 270 millioner kroner er satt av til den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom.

- Ingen regjering har tidligere hatt en like stor satsing mot barnefattigdom. Det gjør at rekordmange barn i år kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter, sier han.

Innvandrere overrepresentert

Barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning er de barnefamiliene med høyest risiko for lavinntek, ifølge SSB. Barnefamilier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert og utgjør 54,5 prosent av alle barna i fattigdomsstatistikken.

Enslige forsørgere er også særlig utsatt. 49 prosent av barna i lavinntektsgruppen som ikke har innvandrerforeldre, bor sammen med bare én forelder.

- Skal vi bekjempe fattigdom, må vi ta tak i roten til at mange barn og familier har lav inntekt, det at foreldrene ikke er i jobb. Samtidig må vi hjelpe her og nå, blant annet med at flest mulig barn kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter. Det er viktig med målrettede tiltak som tilskuddsordningen mot barnefattigdom, fordi det er vanskelig og sårt for barna som ikke får ta del på lik linje med andre barn, sier høyrepolitikeren.

Han peker videre på at økningen de siste årene først og fremst har skjedd blant barn med innvandrerbakgrunn.

- Å få mødrene med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom. Da må vi styrke integreringen og sørge for at flere inkluderes i arbeidslivet. Ikke minst må vi skape flere jobber, sier han.

Vil ha økt barnetrygd

Også SV-politikeren framhever verdien av arbeid.

- Arbeid er viktigst, derfor må en jobbe for et trygt arbeidsliv, ikke at folk må hinke rundt i usikre stillinger eller som innleid arbeidskraft, sier hun.

Hun tar også til orde for å øke barnetrygden.

- Det er det enkelttiltaket som virker mest omfordelende og mest treffsikkert, sier Bergstø og tar et eksempel fra sitt eget hjemfylke.

- Tidligere hadde vi et eget Finnmarkstillegg, altså høyere barnetrygd. Da denne regjeringen kuttet Finnmarkstillegget gjorde det at antallet fattige barn i Finnmark økte dramatisk. Sammenhengen ble veldig tydelig og målbar, sier hun.

- Du peker på økt barnetrygd, men barnetrygden sto stille også da SV satt i regjering?

- Det er ikke flertall for dette blant de politiske partiene, det er problemet. Jeg håper det kan bli en bevegelse i flere partier for økt barnetrygd.