- LYTT: Hvert tiende barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. SV-leder Audun Lysbakken ber regjeringen lytte til Kåre Willoch og øke barnetrygden. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

POLITIKK
- LYTT: Hvert tiende barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. SV-leder Audun Lysbakken ber regjeringen lytte til Kåre Willoch og øke barnetrygden. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN POLITIKKVis mer

Barnefattigdommen fortsetter å øke

Hvert tiende barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. SV-leder Audun Lysbakken ber regjeringen lytte til Kåre Willoch og øke barnetrygden.

101 000 barn under 18 år bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det utgjør 10,3 prosent av alle barn og er en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før.

– Det er dramatiske tall som dokumenterer at barnefattigdommen skyter fart i Norge, sier Lysbakken til NTB.

Han mener regjeringen bør lytte til Høyre-høvdingen Kåre Willoch, som flere ganger , også under partiets landsmøte i fjor , tok barnetrygden kraftig i forsvar.

– Må økes

Første anledning for Høyre til å stake ut en ny kurs og øke barnetrygden er under helgens landsmøte på Gardermoen, mener SV-lederen.

– Regjeringen er fullstendig passiv i møtet med et raskt voksende antall fattige familier. Det skjer til tross for at alle vet hva slags tiltak som virkelig vil hjelpe, nemlig et ordentlig løft for barnetrygden.

– Det er på høy tid at Høyre lytter til Kåre Willoch. Han har i årevis sagt det rette om dette spørsmålet, tilføyer Lysbakken.

Stått stille

Barnetrygden har stått stille i 22 år. I år, som i 1996, er barnetrygden på 970 kroner. SV mener etterslepet bør hentes inn igjen i løpet av de kommende årene. I partiets alternative budsjett for 2018 går 1,9 milliarder kroner til økt barnetrygd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det første regjeringen bør gjøre er å justere barnetrygden etter årets lønns- og prisvekst, sier Lysbakken.

Barnetrygden er siden 1946 blitt utbetalt til alle som har omsorg for barn under 18 år, uavhengig av inntekt.

Økende fattigdom

Tall fra SSB viser at det mellom 2006 og 2016 ble 34 000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Dette er familier med en samlet inntekt som over tid har vært lavere enn 60 prosent av gjennomsnittlig medianinntekt i befolkningen.

Andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt økte fra 3,3 prosent i 2001 til 7,2 prosent i 2004. Andelen var deretter relativt stabil i flere år, før den igjen begynte å øke fra 7,5 prosent i 2011 og videre år for år til 10,3 prosent i 2016.

Innvandrerfamilier

Oslo har størst andel barn i lavinntektshusholdninger med 17,6 prosent i 2016. Også i Østfold og i Telemark er andel høy, henholdsvis 14,6 og 13,6 prosent.

At andelen er stor i hovedstadsregionen skyldes ifølge SSB at innslaget av barnefamilier med innvandrerbakgrunn er høyere der enn ellers i landet.

Mens kun 5,5 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, var denne andelen nesten sju ganger så stor for innvandrerbarn, nemlig 37,8 prosent, skriver SSB.

Det er barn med bakgrunn fra land som Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan som har størst andel barn i lavinntektsgruppen.

Størst økning i Finnmark

Blant fylkene har Finnmark hatt prosentvis størst økning i andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt. Fra 2006 til 2016 ble andelen nær doblet, fra 4,5 prosent til 8,8 prosent.

Økningen skyldes for en stor del at det såkalte Finnmark-tillegget i barnetrygden ble fjernet fra og med 2014. Kuttet innebar blant annet at barnetrygdsatsene for parfamilier ble redusert med 25 prosent.

(NTB)