Barnehagedekning og månelanding

De store sakene nå i de siste dager av 2007 er folkets misnøye med sittende regjerings resultater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi nærmer oss slutten av inneværende år og som vanlig bærer nyhetsbildet i Norge preg av en oppsummerings- og evalueringsmentalitet, hvor vi liksom skal se tilbake og debattere de store tingene seriøst. De store sakene nå i de siste dager av 2007 er folkets (les: medienes) misnøye med sittende regjerings målsettinger og resultater.

I denne anledning vil jeg gjerne ta til orde for å forsvare både Kristin Halvorsen og Bellona-Hauge.

Halvorsen har kommet i skade for å si ved en tidligere anledning at dersom vi ikke når 100 prosent barnehagedekning innen 2008, så skulle hennes plass stilles til disposisjon.

Per 19/12-2007 mangler ca. 3000 plasser i en håndfull Høyre-kommuner, og for dem som er ute etter å fordele skyld i stedet for å hjelpe barna, så kan jeg slå fast at det er kommunenes feil. Uansett er det et sidespor og når både Kristin og kunnskapsminister sier med et smil at vi i praksis er i mål med en dekning på rundt 99,95 prosent eller hva det nå er, og inviterer til samarbeid – så får de til svar av Jern-Erna at hun vil ikke være med på SVs skitne spill?

På toppen av det hele forventer disse menneskene at de virker troverdige i den forstand at de er der for våre interesser. Hva pokker er problemet med bred konsensus på Stortinget? Jeg er så lut lei av politikere som ikke skjønner at enigheten er den største og beste katalysatoren vi har i landet når det gjelder å få prat til praksis. Penger og alt annet er underordnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om vi ikke får CO2-rensing før tidligst 2014, og selv om Langeland står på plenen utafor jobben sin og roper mot sjefen sin annenhver uke, så skal ingen få meg til å tro at SV blir lurt opp i stry av noen.

Det sitter ett knippe mennesker i SV som er godt kjent med framgangsmåtene på kammerset.

Hvis bare deres egne i stortingsgruppa kunne stole på sine egne lederes common sense og vilje til å være med på å lede oss mot 2020 ved å stille tøffe krav til bærekraftig politikk og utvikling. Det blir sjelden diktert av SV alene, men de er så privilegert som et lite parti fordi de får være med, med større tyngde enn partistørrelsen tilsier.

Alle synsere bør gå i seg sjøl når mediene henter fram en skikkelse som Kurt Oddekalv for å virkelig fråtse i sterke og nonchalante vendinger om hvor kjøpt og betalt alle fra politikere, til forskere og rivaliserende (!) miljøvernere er og hvordan han, Kurt har sagt at det går til helvete fra første dag.

Undertegnede har problemer med å forstå meg på saklig debatt når mennesker som miljøbevegelsens Saddam Hussein får lov til å sitte og være sarkastisk med Bellona-Hauge uten at han ser han i øynene mens han slenger med leppa. Det er nemlig sånn det funker i kjendisverdenen: man sier noe til et kamera, deretter flyr journalisten rundt får å finne et menneske som kan føle seg støtt av hva førstemann sa, for deretter å gi et svar til kamera som journalisten er så snill å ta med tilbake til den første kjendisen.

Deretter får vi se det og vi sluker det rått. Det er rett og slett fordummende kjære landsmenn!