Barnehageeksperter kritiserer kunnskapsminister Isaksens bruk av forskning

- Hvis man skal komme om påstander om juks, må man kunne underbygge det, svarer ministeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Anklagene har haglet fra fagmiljøene etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i midten av mars la fram stortingsmeldinga om barnehager. 

Pedagogikk-professor Solveig Østrem ved Høgskolen i Lillehammer beskylder ministeren for å bruke eksempler fra Oslo til å forsvare meldinga som skal gjelde hele landet.

Andre barnehage-eksperter kritiserer dessuten ministeren for å legge fram en politikk som ikke er faglig fundert, og mener han driver cherrypicking, å plukke forskningsresultater etter egen smak. Isaken avviser anklagene.

Påstandene kommer bare en drøy uke etter at beskyldninger om statistikk-feilbruk haglet mot regjeringskollega Sylvi Listhaug (Frp).

-  De legger til grunn en svartmaling av situasjonen og setter inn tiltak ut fra et veldig smalt utvalg forskere, sier Østrem til Dagbladet.  

Det hun reagerer mest på, er at ministeren flere ganger har forsvart meldinga ved å vise til statistikk fra Oslo-skolen som viser at 25 prosent av alle barn i Oslo starter på skolen med så dårlige språkkunnskaper at de ikke klarer å følge undervisningen. 
 
- Nærmest konstruert Hun mener det er det misvisende å bruke tallene til å si noe om barnehage, og at barna som ikke har gått på barnehage som sliter mest med språket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sa også Oslo-rektor Siri Ytterstad ved Veitvet skole i et intervju med Klassekampen i starten av april. Overfor Dagbladet bekrefter hun beskrivelsen: 

-  Barn som har gått i barnehage siden de var 2-3 år opplever vi at har vært lenge nok i barnehage til at de får inn begrepsapparatet, men problemene er knyttet til barn som har vært kort tid i barnehage eller ikke har gått i barnehage, sier Ytterstad. 

Østrem mener det er tendensiøst av Røe Isaksen å bruke eksemplet.

- Det er en måte å snakke på som tar utgangspunkt i «andres barn». Regjeringen spør hvordan kan vi unngå denne katastrofen som ikke er reell, i stedet for å se på hvordan vi kan lage en bedre barnehage for alle barn. Det er ingen ambisjoner for barnehagen som går ut fra at de fleste barn har det ganske bra, sier Østrem til Dagbladet.

Hun mener dessuten at hele stortingsmeldinga er basert på et altfor tynt faggrunnlag, og får støtte fra blant annet Utdanningsforbundet.
 
Anne Greve, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er også kritisk til måten forskningen er brukt på i meldinga.

- Jeg synes det er veldig snever bruk av forskning i stortingsmeldinga, og veldig mye forskning som ikke er nevnt i det heletatt, og som det er rart at ikke er nevnt. Når man plukker hvilken forskning man har lyst til å bruke på den måten, synes jeg svekker troverdigheten til meldinga. Dessuten står det flere steder i meldinga "forskning viser at" uten at det vises til hvilken forskning som sier det, sier hun. 

- Reagerer I likhet med Østrem reagerer også Greve på det hun kaller lemfeldig bruk av statistikk fra Røe Isaksen om Oslo-skolen. Eksemplet er kun brukt muntlig av Røe-Isaksen, og står ikke i selve meldinga.

Greve mener likevel at han burde vært mer forsiktig med å bruke Oslo-tallene.

- Det kan godt være at han ikke bruker statistikken i selve meldinga, men alt han går ut og sier muntlig skal skape en opinion for eller mot meldinga, og de aller fleste folk i Norge leser ikke selve meldinga. Dette er noe folk reagerer veldig på ute i distriktene, og rektorene har dessuten gått ut og sagt at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen, sier hun.

Kritikerne mener Røe Isaksen i meldingen legger opp til å gjøre barnehagene mer like skolene, gir barna mindre tid til lek og snikinnfører læringsmål under betegnelsen «veiledende norm». Hovedtrekket er at regjeringen vil erstatte lek i barnehagene med mer fag og resultatkrav, mener de.

Dette avviser Røe Isaksen, som sier meldinga verken innfører fag eller resultatkrav, men at den bygger på læring gjennom lek. 

Mer politisert Stortingsproposjonen som nå kritiseres, er spesielt viktig fordi den viser de overordnede føringene fra regjeringen på ny rammeplan for barnehagene.

Rammeplanene tilsvarer skolenes lærerplaner, og skal komme til høsten. Mens rammeplanene tidligere har vært laget av et fagråd, er det for første gang departementet som skal stå for rammeplanen. For flere i fagmiljøene ses dette på som et eksempel på at politikk trumfer barnehagekompetanse.

Kunnskapsministeren tar anklagene om feilbruk av forskning alvorlig - og avviser dem på det sterkeste.

Står ikke i meldinga - Stortingsmeldingen bygger på de nasjonale tallene som er 9,1 prosent, men det jeg har sagt som et eksempel er at rundt 25 prosent av elevene i Oslo er så dårlig i norsk når de begynner på skolen at de ikke klarer å følge undervisningen. Tallet brukes ikke engang i meldinga, så spørsmålet er om det er illegitimt å bruke disse tallene, og det mener jeg det ikke er, sier Røe-Isaksen.

En analyse av hvor mange av barna som sliter med norsk som ikke har gått i barnehage - slik Østrem etterlyser - eksisterer trolig ikke.

- Vi har ikke individdata på disse personene så vidt jeg vet, men SSB-tall fra 2015 viser at 98 prosent av femåringene med minoritetsbakgrunn i Oslo gikk i barnehage, sier Røe-Isaksen.

- Du beskyldes også for cherrypicking?

- Jeg avviser på det sterkeste at vi har cherrypicket eller manipulert forskningen for å passe vårt virkelighetsbilde, men forskningen kan allikevel ikke tas til inntekt for tiltakene som foreslås.   De politiske standpunktene er jo våre, men stortingsmeldingen er ikke basert på å plukke ut tilfeldige studier som bare skal underbygge vårt syn. 

-  Er meldinga basert på for snevert forskningsgrunnlag?

- Meldingen er basert på oppdatert og ny kunnskap, blant annet fra longitudinelle studier. Man kan sikkert mene at det er andre forskningsprosjekter vi også burde ha med, men det er noe annet å si at vi driver med cherrypicking, sier han.

- Hvis man skal komme om påstander om juks med forskning, som er en veldig alvorlig påstand, må man kunne underbygge det. Hvis ikke er det akademisk uredelighet.