FORSVAR: Kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen (H)
forsvarer tiltakene i den nye
stortingsmeldingen. — Alle barn
har rett til en god start, og i
dag vet vi at for mange barn
får hjelp for seint, sier Isaksen.
FOTO: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN
FORSVAR: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvarer tiltakene i den nye stortingsmeldingen. — Alle barn har rett til en god start, og i dag vet vi at for mange barn får hjelp for seint, sier Isaksen. FOTO: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSENVis mer

Barnehagelærere er opprørt: Frykter det blir mindre lek og mer styrt læring

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen beskyldes for å skyve læring inn i barnehagen på bekostning av leken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et aldri så lite barnehageopprør er i ferd med å reise seg mot kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

En rekke barnehagefolk raser mot stortingsmeldingen «Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen». Det blogges og skrives rasende kommentarer om meldingen, som også er utgangspunktet for det som skal bli en ny rammeplan for barnehagene.

Kritikerne mener Isaksen i meldingen legger opp til å gjøre barnehagene mer lik skolene.

De mener meldingen gir barna mindre tid til lek og snikinnfører læringsmål under betegnelsen «veiledende norm»:

- Jeg har aldri før sett så stor uro i barnehagesektoren. Selv om regjeringen forsøker å skissere et løp der barna skal lære mer, frykter vi at de skal lære mindre. Regjeringen foreslår en språknorm for femåringer, progresjonskrav, utbyttebeskrivelser og mer voksenstyrt aktivitet. Dette er ikke grep som har støtte i forskning eller i barnehagemiljø, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal til Dagbladet.

- Flere tapere Noe av det som vekker mest debatt,er at regjeringen vil ha det som kalles en veiledende norm
for barnas språkkunnskapene når de starter på skolen.

- Kunnskapsministeren sier nå at det ikke er et ferdighetsmål, men selvsagt er det det, når de skal sette en norm, sier Solveig Østrem som er professor i pedagogikk.

- De skjønner at de vil møte faglig motstand og ikke kommer til å få politisk støtte for dette, derfor kaller de det en norm. Men hva er normen for å være god nok? sier hun.

Førsteamanuensis Anne Greve ved Høyskolen i Oslo og Akershus går så langt som å si at regjeringen med politikken de legger opp til i meldinga vil skape flere tapere.

«I norske barnehager har det vært tradisjon for at barna skal lære gjennom fri lek. Nå skal barnehagen bli mer innrettet mot å forberede barna til skolestart», skriver hun i en kommentar, først publisert i Klassekampen.

- Slaget om framtida - Slaget om framtida foregår i dag på barnehagefeltet, sier Mona-Lisa Angell, redaktør i tidsskriftet Barnehagefolk til Dagbladet på spørsmål om hvorfor meldingen vekker som mye debatt.

- Mange barnehagelærere er opprørte nå. Det kan se ut som at barnehagen er politikernes svar på alt samfunnet ellers måtte svikte på: Er for eksempel frafallet i videregående for høyt, svarer politikerne med å stille krav til endringer i barnehagen. Barnehagelærerne oppfatter seg selv som barnas advokat, og de mobiliserer nå for å forsvare barns rett til lek, glede og kreativitet. Med stadig økte krav til lærerstyrt læring blir rommet for barnas egne initiativ mindre og mindre. Dette er rett og slett en kamp om verdier: Hva man tenker seg er en god barndom, sier hun.

- Rett til en god start - Alle barn har rett til en god start, og i dag vet vi at for mange barn får hjelp for seint, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han tror kritikken mot meldingen handler mye om en frykt for at endringene i meldingen skal føre til noe annet.
- De frykter at de moderate endringene som er beskrevet i meldingen bereder grunnen for en barnehage som skal være skole, med kartlegging av alle barn. Det er det ikke. Det kommer veldig klart fram at vi ikke foreslår læringsmål for hvert barn, eller kartlegging av alle barn automatisk. Det skal ikke være mer byråkratisk eller mer standardisert, sier ministeren.

- Soleklar grense Han understreker at barnehagene skal være noe helt annet enn skole.
- Jeg mener den grensa er soleklar, sier han.

Ifølge kunnskapsministeren leser mange av kritikerne forslagene i verste mening.

- Punktet om progresjon leses som om barnehagene skal få en detaljert oppskrift på hvordan alle barn skal utvikle seg. Det skal de ikke. Men rammeplanen burde si noe om at det er forskjell på hva man tilbyr barn på to år og barn på fem år, argumenterer han.
- Utdanningsforbundet etterspør flere barnehagelærere og en bemanningsnorm. Hvorfor starter du ikke der?
- Jeg synes vi skal gjøre begge deler. Seinest i 2020 skal vi ha en bemanningsnorm. Det er viktig hvor mange barnehagelærere vi har. Men når vi fortsatt mangler over om lag 2200 barnehagelærere, så må vi fylle opp dagens krav før vi øker ambisjonene.

Dysleksi-støtte Når det kommer til kartlegging av barnas språk, får ministeren også støtte av generalsekretær
Caroline Solem i Dysleksi Norge.

Hun er opptatt av at dette er viktig både for de som har spesifikke språkvansker og de som senere vil utvikle dysleksi.
- Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om hele meldinga, den har mange elementer. Men det vi er enig i, er behovet for tidlig kartlegging, sier hun.

- Systematisk observasjon er helt vesentlig i dette arbeidet. Barn som ikke fanges opp tidlig får store senvirkninger. Jeg ser ikke argumentet om at en da leter etter feil hos barna. En leter jo etter måter å hjelpe, sier Solem.