Barneombudets tre punkter til Erna

Onsdag legger statsministeren fram planen for gjenåpning av samfunnet. Barneombudet har tre punkter hun håper blir prioritert.

PLAN: Barneombud Inga Bejer Engh har tre punkter hun mener at må prioriteres. Foto: Gorm Kallestad / NTB
PLAN: Barneombud Inga Bejer Engh har tre punkter hun mener at må prioriteres. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert
Se mer
påvist smittet 109 000 +795
innlagt199 -13
døde 735 +26
påvist smittet 144 000 000+890.0K
døde 3 060 000 +14.1K
Se mer

Onsdag skal statsminister Erna Solberg presentere planen for å gjenåpne Norge. Blant dem som er hardt rammet av pandemien og nedstengingen, er barn og unge.

Barneombud Inga Bejer Engh sier til Dagbladet at hun mener at det må finnes en helhetlig tiltaksplan for hvordan coronapandemiens negative konsekvenser for barn og unge skal reduseres.

- Det er viktig å se de ulike sektorene som jobber med barn og unge under ett, og at myndighetene ikke blir sittende med en punktliste over ulike enkelttiltak for forskjellige sektorer som skole, helse og liknende, sier Engh.

- Økt kapasitet

Hun mener videre at det er viktig å sikre at tjenestene som jobber mot barn og unge har kapasitet til å gjøre dette.

- Det inkluderer blant annet økt kapasitet i barnevernet, for å fange opp de barna som man ikke har klart å fange opp under pandemien, sier barneombud Engh.

Hun forteller at det blant annet er meldt om flere tilfeller av vold i hjemmet under pandemien, enn normalt. Dette må barnevernet ha kapasitet til å følge opp, sier Engh.

- Ta igjen læringstapet

Barneombudet mener også at skolene må ha kapasitet til å ta igjen undervisning som har gått tapt som følge av nedstengingen.

- Noen områder i landet har hovedsakelig hatt redusert undervisning i over et år, sier Engh. Dette har fått store konsekvenser for elevenes læringsutbytte, mener hun.

Hun mener at det er viktig at elevene får opplæringen og oppfølgingen de har rett til.

- For å ta igjen dette læringstapet, må det lages en plan for hvordan man skal sørge for at disse konsekvensene blir så små som mulig, sier hun.

Hun mener at det er tre ting som bør prioriteres i gjenåpningsplanen:

- Regjeringen har et godt kunnskapsgrunnlag for hva som må gjøres. Er det tre ting jeg mener at bør prioriteres, er det å kompensere for læringstap, sikre bedre psykisk helse og fange opp de som har vært utsatt for omsorgssvikt, sier Engh.

Hun understreker også viktigheten av at planen avspeiles i revidert nasjonalbudsjett, og at det finnes en plan for hvordan disse tiltakene og pengene skal nå ut til barna som trenger dem.

- Viktige avklaringer

Psykologspesialist og daglig leder i Klinikk for krisepsykologi Heidi Wittrup Djup sier at hun håper gjenåpningsplanen innebærer noen avklaringer for våren.

- Jeg har et håp om at barn og unge får viktige avklaringer om sin situasjon nå, og hva de kan vente seg i tiden framover. Dette er også viktig for studenter og unge voksne som har fått en viktig periode i livet sitt satt på vent, sier Djup.

- Vi er nå inne i år to av pandemien. Det er krevende for mange, men dette tidsperspektivet oppleves enda lengre for de unge, sier hun.

Det er viktig å få muligheten til å planlegge, både for barn og unge, og for foreldre.

- Mange foreldre er bekymret for barna sine, og det å få noen avklaringer slik at de vet hva de har å forholde seg til nå og framover, vil dermed kunne komme også foreldrene til gode, sier Djup.

VAKSINEPASS: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad forklarer hvordan myndighetene nå jobber med å få til en vaksinepass-løsning. Vis mer

- Ikke svartmale

Selv om mange har det vanskelig, er det viktig å ikke overdrive de negative konsekvensene, sier psykologen.

- Det er likevel viktig å ikke svartmale situasjonen. De fleste tåler dette helt fint, og mange opplever til og med å ha det bedre i hverdagen. Mange er nærmere familien sin nå, enn de var før samfunnet stengte ned. Det er mange positive ting å ta med seg videre fra erfaringene vi nå har gjort oss, sier Djup.

- Vi ser ofte etter krevende tider, slik som denne pandemien jo er, at folk klarer å ta med seg nye perspektiv, ny læring og opplevelse av økt samhold, fortsetter hun.

I tillegg gjør folk nye prioriteringer i hverdagen og får økt oppmerksomhet på hva som er viktig for en selv og andre, forteller Djup.

- Det er ikke sikkert det skal være et mål at alt skal tilbake til slik det var før, sier hun.

Ikke alle kan trykke «restart».

- Det finnes likevel grupper som ikke bare kan trykke på «restart» når samfunnet åpner igjen, blant annet de som har levd gjennom pandemien i utrygge hjem, og de som har opplevd pandemiens store økonomiske konsekvenser, sier hun.

Pandemien har ført til at mange har større økonomiske problemer enn før. Det kan være krevende for de unge.

- Det å oppleve økonomiske vansker kan være enormt vanskelig for barn og unge også. Risikoen for psykiske vansker hos foreldrene og familiekonflikter øker. Det begrenser mulighetene til å kunne delta i hverdagen igjen når den kommer tilbake, og påfører dem det gjelder store bekymringer og vansker.

De hardest rammede vil trenge mer enn statsministerens gjenåpningsplan for å komme seg opp igjen på beina.

- Plagene fra pandemien vil de fleste kunne riste av seg, men de som er blitt veldig hardt rammet, og som nå strever med økte psykiske og økonomiske belastninger, vil kunne trenge mer enn bare en gjenåpning av samfunnet, sier hun.

Status vaksinasjon Full oversikt

1 142 793 (21.3%)i Norge har fått dose nr 1
304 512 (5.67%)i Norge er fullvaksinert
Kilde: FHI (FHI oppdaterer tallene sine ca kl 13 hverdager, og viser da gårsdagens tall).

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer