Barneombudssaken

Dette var heksejakt og uansvarlighet fra mange hold - opposisjon, journalister og politikere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En statsråd er gått fra borde. Hun gjorde en utmerket jobb, sier statsministeren.

Det utenkelige var skjedd. Statsråden ansetter en bekjent. Det skulle hun ikke ha gjort. For som minister skal man ikke ansette venner og bekjente.

Opposisjonen raser. Jeg har aldri sett styggere og sintere ansikter. Enten de het Jensen eller Foss eller Sponheim.

Ministeren må legge alle kortene på bordene. Joda, hun har møtt den ansatte ved flere anledninger. Det er opplagt at de tilhører samme vennekrets eller nettverk. Ministeren må brette seg ut for hele den norske offentlighet. Det kommer fram at man har møttes i alle slags middager og fødselsdagsselskaper. Skandalen nærmer seg. Regjeringen er svekket. Og ministerens hode forlanges på et fat. Men statsministeren vil ikke gi seg.Han går god for sin minister. Men så skjer det fatale. Ministeren må tilstå at hun har snakket med et høytstående partikader om den forestående ansettelse og hun nevner en kandidat som er særdeles godt kvalifisert. Denne samtalen ble referert i seneste laget og statsministeren er rasende og sjokkert over informasjon som er blitt holdt tilbake.

Hele nasjonen er rystet over at barne og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen har ansatt et barneombud som tilhørte hennes bekjentskapskrets - og toppen av kransekaken ble nådd da ministeren til og med snakket med en av lederne i eget parti om sine vurderinger av kandidaten. Embetsverket, statsministeren var alle enige om at Hjort Kraby var særdeles skikket til å ta stillingen som barneombud.

Og det er ikke tvil : ministeren og ombudet var begge særdeles skikket. Men ministeren hadde glemt å fortelle statsministeren om en biltur hun hadde i lag med en av hans partikollegaer hvor hun hadde uttalt at Hjort var en god kandidat.

Jeg føler meg handlingslammet etter denne stormen i et vannglass. Vi har mange slags problemer i dette lille landet vårt. Store problemer. Hvordan skal vi finne løsningene dersom vi ikke snakker sammen? Statsministeren var stolt over sin barneminister.

Han er til og med stolt over at han har en same i regjeringen. Hva er dette slags tøv? Hvorfor skulle vi ikke ha en same i regjeringen. Hvorfor skulle vi ikke ha en fransk kvinne (som er gift norsk og som har bodd i landet i 20 år) i regjeringen?
 

Barneombudssaken

Manuela Ramin-Osmundsen ble drevet fra skanse til skanse. For hva om jeg tør spørre? Hva var det egentlig hun hadde gjort? Manuela Ramin-Osmundsen har gjort det som alle med maktambisjoner gjør og må gjøre hele tiden. Forskjellen på henne og mange andre var bare at hun til og med hadde et embetsverk, en statsminister og en rekke ministre til å passe på seg og som skulle vært hennes rådgivere. Og hennes partifelle burde også vært av dem som passet på og beskyttet den nye ministeren.

Dette var heksejakt og uansvarlighet fra mange hold - opposisjon, journalister og politikere.

Der finnes ikke en politiker i dette land som ikke har løyet. Og kanskje om alvorligere saker enn om at du ikke har snakket med den som kjenner den. Er det ikke dette vi holder på med alle sammen?

Denne prosessen var mer enn vanlig hykleri. Det var ”gefundenes fressen” for å få bort den som hele veien hadde vært uønsket.