Barneran øker eksplosivt

Antall barneran har eksplodert det siste året. Likevel tror politiet at vi bare har sett toppen av isfjellet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politistasjonene i Oslo får daglig informasjon om barn som presser, truer, raner og øver vold mot andre barn. Motivet er ofte å tilegne seg statusgjenstander som mobiltelefon og merkeklær.

Mørketallene er trolig formidable.

- Underrapporteringen er stor. Foreldre som oppdager at deres barn er blitt banket opp og ranet, tør ofte ikke å anmelde forholdet. De er redde for at barna skal få det enda verre. Derfor holder de tett. Eventuelt henvender de seg anonymt til oss.

Det sier politioverbetjent Dag Hallgard ved forebyggende avsnitt på Majorstua politistasjon i Oslo til Dagbladet.

Skole-info

Informasjon politiet får gjennom foreldremøter på skolene, av lærere, gjennom brev og telefoner, bekrefter at problemet er stort.

- Dessverre er både ofre og overgripere i alarmerende ung alder. I mange tilfeller er barn ned i 11-årsalderen involvert.

Hallgard oppfordrer foreldre til både å bli flinkere til å observere sine egne barn, og til å anmelde antatt straffbare forhold.

- Hvis ikke får vi ikke hull på verkebyllen, sier Hallgard til Dagbladet.

- Se etter tegn

Han ber foreldre se etter avvikende reaksjonsmønstre, og reagere dersom barnas eiendeler «forsvinner»:

- Typisk for barn som er blitt utsatt for vold og ran, er at de blir nervøse og redde. De isolerer seg og vil ikke være utendørs etter skoletid, sier Hallgard.

- Barn som har «mistet» eiendeler, bør også få alarmklokkene til å ringe. En mobiltelefon er ikke noe man mister sånn uten videre. Forsvunne merkeklær kan være en annen indikasjon på barn som er blitt ranet. Andre ting det er populært å frarane barn, er lommepenger, klokker og smykker, sier Hallgard.

Truende

Det som skjer på skolen i skoletida, er ofte ikke det største problemet.

- Skolene er flinke til å observere og ta tak. De fleste overgrepene foregår etter skoletid - på veien hjem, på skolens område etter skoletid, på lekeplasser og ved T-banestasjoner. En mobbesituasjon på skoleveien kan fort utvikle seg til en truende situasjon, som igjen kan utarte til vold og ran, sier Hallgard.

En typisk sak

Overbetjent Erland Jensen har samme forebyggende ansvarsområde ved Sentrum politistasjon i Oslo. Han bekrefter alt kollegaen sier om underrapportering og mørketall.

Den yngste lovbryteren Jensen har registrert i år, var en ni år gammel gutt.

- Men når det gjelder vold og trusler, dreier det seg gjerne om litt eldre barn. Ofrene kan være helt ned i tiårsalderen, men de fleste overgriperne er et par år eldre. En sak vi jobber med akkurat nå, skjedde på kveldstid ved en skole. Ofrene var tre gutter i 10- 11-årsalderen. Overgriperne var tre gutter på 14. Situasjonen utviklet seg til et regulært ran. Jeg ønsker ikke å gå i detalj om verken våpenbruk eller hva som ble tatt, men eksempelet er typisk.

Selv om barnekriminaliteten er blitt hardere og mer alvorlig enn før, er det ikke slik at alle bruker kniv eller andre våpen.

- Ofte er det nok å ha opparbeidet seg et renommé blant yngre barn. Hvis en tiåring kjenner en 14-åring av rykte, skal det ikke rare truslene til hvis disse to møtes. Det kan være nok at 14-åringen truer med juling, så får han de pengene eller eiendelene han måtte ønske av tiåringen.

Rask reaksjon

Erland Jensen sier at politiet i Oslo prioriterer slike saker svært høyt.

- Viktigheten av å reagere raskt og kontant mot barneranere, kan knapt overvurderes. Vi forsøker for enhver pris å unngå at disse ungene skal bli gjengangere. Det virker helt klart skremmende for en 12-åring å bli innkalt til politiet med foreldre sine til stede.

Både Jensen og Hallgard sier på generelt grunnlag at barn av utenlandsk opprinnelse er overrepresentert blant barneranerne.