Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnesex i rorbua

Norsk lov gjelder faktisk også i Kabelvåg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KVINNEUNDERSKUDDET i distriktene er mer et resultat av flukten fra landsbygda enn en jordbruksfiendtlig styrt avvikling. Denne utviklingen kan neppe verken Senterpartiet eller bondeorganisasjonene stoppe. Unge kvinner, viser det seg, vil utdanne seg til lønnsarbeid, de ønsker seg et moderne liv og flytter til byer og tettsteder der framtida bor. Tilbake i fortida sitter unge og halvgamle mannfolk med dyr på båsen, ny traktor, jordet fullt av plastpakka gras i rundballer og en trimma Toyota Corolla på tunet, men altså uten damer i passende alder. Ingen bombe, akkurat, selv om vi skal vokte oss for å generalisere. Situasjonen på bygda kan i verste fall ikke bare bli patetisk. Den risikerer å bli direkte kriminell.

SPRIT I BYTTE MED SEX er just ingen nyhet på kjønnsmarkedet. Men hvis voksne mannfolk i kvinnenød blir enige om at det er i orden å skjenke jentunger godt under seksuell lavalder fulle, slik det nå er avdekket i Kabelvåg ved Svolvær, for å hanke i land et slags sexliv og et mulig kjerringemne, da er det på tide å lete fram ordet ynkelig fra vokabularet. Enda verre er det at verken det lokale barnevernet eller politiet har klart å stoppe virksomheten, som ifølge befolkningen har pågått i flere år uten at fagfolk som er høyskoleutdannet i å treffe avgjørelser til «barnets beste», har maktet annet enn å beklage seg over at foreldrene ikke vil gå til anmeldelse.

KJØNNSMORALEN I Nord-Norge er riktignok en egen sjanger når vi søker å karakterisere ulike befolkningsgrupper, mer eller mindre fordomsfullt, men fortsatt gjelder norsk lov også nord for Sinsenkrysset. Og seksuell omgang med mindreårige er faktisk forbudt i Kabelvåg, som i Trysil, som i Bergen. Like forbudt som å skjenke alkohol til barn. Det nytter ikke å sause denne typen lovbrudd inn i en slags særegen robust festkultur i rorbua for å forklare at noen av jentene har vært med frivillig. Det er nå engang slik at det er voksne folks ansvar å se til at barn, hvor tåpelig de enn oppfører seg, ikke lider overlast.

BARNEVERNET og helsesøster kan gjerne vise til taushetsplikten for å forklare at de ifølge loven må nøye seg med å henlede politiets oppmerksomhet mot det som kan være ulovlige forhold. Selv om det etter lovgivers intensjoner vel må nærme seg tjenesteforsømmelse, dersom det ikke har vært mulig å få etablert et tillitsforhold mellom barnevernsarbeidere, jentene og foreldrene som har gjort det mulig for familien å våge påkjenningen det er å gå til en anmeldelse. Verre er det at politiet, som har selvstendig rett til å anmelde, ikke har funnet det bryet verd å starte etterforskning av mennene i dette miljøet. Først nå, etter at historiene som har florert på rykteplan i det vesle lokalsamfunnet, er blitt kjent i mediene, er etterforskningen i gang.

INGEN SKAL DØMMES i Kabelvåg før sakene eventuelt er prøvd for retten. Men det virker nærmest usannsynlig at politiet i Svolvær må dyttes i gang når vi snakker om kriminelle overgrep mot barn. Eller kanskje ikke. Politiet, påtalemakt og domstolene i hele landet har så lang erfaring i å overse alvoret i voldsforbrytelser begått mot kvinner og barn at både regjering og Stortinget har måttet beslutte særlige tiltak som pålegger rettssystemet å agere adekvat og med ny tyngde i slike saker. Advokat Eva Frivold, som sitter i det regjeringsoppnevnte Kvinnevoldsutvalget, sier til Dagbladet at utvalget kommer til å foreslå radikale lovendringer for at det skal bli lettere å anmelde seksuelt misbruk av kvinner og få politiet til å prioritere sakene.

SEKSUALFORSKER BENTE TRÆEN er påpasselig med å ville frita de involverte jentene i Kabelvåg for skyldfølelse for at de er blitt utnyttet. Hvilket også er mitt poeng. Men da må det ansvarlige voksensamfunnet vise seg voksent nok til å gripe inn, nettopp for å gjøre det klinkende klart at barn, også i den lett utagerende fjortisalderen, ikke bærer skylda for voksnes kriminelle handlinger. Poenget er selvsagt ikke å fordømme seksuelt samkvem mellom jevnbyrdige jevnaldrende. Snarere å påpeke at løsninger på forgubbingen på landsbygda vil kreve flomlyset fra den politiske debatten med vekt på å motivere unge gutter og voksne menn til å omstille seg til den pågående samfunnsendringen. Ei halv ei på lomma gjør muligens piken varm, men distriktspolitikk er det ikke.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media