Barnets beste?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En barnevernssak fra Nord-Norge opptar nå alles sinn. Vi vet fortsatt ikke hvilke reelle grunner barnevernet har i saken. Men de fleste vil nok gi sin støtte til barnemoren Svanhild som trues med å bli fratatt sine barn fordi ekspertisen har funnet ut at hun ikke egner seg som mor. I slike dramaer vil jo alltid enkeltmennesket bli helten, mens myndighetspersonene blir overgriperen.
  • Nå antar vi at en av tre veier vil bli valgt. Det første alternativet er at statsråd Laila Dåvøy faller for fristelsen til å gripe inn. Hun må i så fall lage enda mer regler rundt hvordan foreldre skal te seg i forhold til sine barn. Denne løsningen er nok fristende, men blir neppe valgt.
  • Det neste er at saken etter hvert havner i rettssystemet. Det er jo her menneskene får retten sin nå for tida, og da kan vel saken føres helt til Strasbourg. Det er en løsning som neppe gagner de små barna som er sentrum i saken. Men myndigheter kan fra tid til annen være så sta og stedige i sine regeltolkninger at dette blir siste utvei. Det tredje alternativet er at man finner en ny sakkyndighet til å vurdere saken. Det er den enkleste løsningen. I slike saker er det alltid en sosionom eller psykolog som kan bidra med en vurdering som går stikk i strid med den første, og som derfor ender lykkelig for den unge moren. Det er den lettvinteste og mest sannsynlige løsningen.
  • Så gjenstår imidlertid dette fundamentale spørsmålet: Er det virkelig slik at spørsmålet om foreldres egnethet bør være et ekspertanliggende? Er det mulig å fastsette hvilken grad av intellektuelt og følelsesmessig engasjement som må til for å bli en brukbar forelder? Kan det innskrives i regler? Politikerne syns nok det, for det er jo på dette feltet de ekspanderer nå som de harde tingene som angår næringsliv og økonomi, blir skjøvet i bakgrunnen. Men kanskje tida er inne til å stanse et aldri så lite øyeblikk og tenke igjennom hvor mye politikk og fag vi skal tillate å invadere vår private sfære?