Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnevern

Barnevern gjør Norge til EMD-versting

Vi er langt bak Russland, Tyrkia og Romania, men med 32 saker i 2019 er Norge 9. verst av 47 land i Strasbourg.

VANT: 10. september vant barnemor Trude mot Norge i Storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) Foto: EMD
VANT: 10. september vant barnemor Trude mot Norge i Storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) Foto: EMD Vis mer

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har tatt 32 klagesaker mot Norge til behandling hittil i 2019. 26 av disse er barnevernssaker.

Dette gir Norge delt 9. plass med Italia over land EMD har kommunisert flest saker mot hittil i år.

Dagbladet har søkt i EMD-databasen Hudoc og sjekket antall saker domstolen har tatt til behandling for samtlige 47 av EMDs medlemsland i 2019.

Domstolen opplyser Dagbladet om at det tar tre uker fra en sak er tatt til behandling i EMD til den blir lagt ut i databasen.

For Norges del framgår det av databasen at 24 saker er tatt til behandling i år. Åtte saker er ennå ikke synlig i Hudoc, så det reelle tallet er 32.

For de andre 46 landene har Dagbladet måttet forholde seg til det antall klagesaker som framgår av databasen. Etterslep kan altså forekomme.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Skyldes barnevern

Det er ingen tvil om at det er den pågående EMD-stormen mot norsk barnevern som nå har ført Norge opp på topp ti over land med flest klagesaker mot seg i Strasbourg.

Forskjellen til land det er naturlig å sammenlikne seg med er enorm.

EMD har tatt to saker mot Sverige til behandling, to mot Finland, fem mot Danmark og fem mot Island.

De europeiske stormaktene Tyskland (83 millioner innbyggere) og Storbritannia (67 millioner innbyggere) har henholdsvis bare tolv og fire klagesaker tatt til behandling i EMD i 2019.

For Sverige, Danmark, Finland, Island, Tyskland og Storbritannia omhandler ingen av klagesakene barnevern.

I toppen av lista er det ingen store overraskelser. I 2019 har EMD tatt hele 167 tyrkiske klagesaker til behandling. Deretter følger Russland med 138 saker, Romania med 94, Moldova med 82 og Ukraina med 64.

Historisk er det heller ingen tvil om at Russland og Tyrkia må kunne betraktes som EMD-verstinger.

De siste fem åra har domstolen tatt 1234 russiske og 1030 tyrkiske klagesaker til behandling.

Romania har 429, Ukraina 420 og Moldova 210 i samme periode.

Til sammenlikning har bare 45 norske saker havnet i Strasbourg de siste fem åra.

Ser man bort fra barnevernssakene, de 35 sakene som EMD har kommunisert mot Norge fra desember 2015 og fram til i dag, er bare ti norske saker tatt til behandling i domstolen de siste fem åra.

Historisk har altså Norge vært blant de snilleste i menneskerettsklassen.

Sverige har de siste fem år hatt 21 saker i Strasbourg, Danmark 12, Finland 10, Island 28, Tyskland 102 og Storbritannia 59.

- Historisk høyt

18. oktober kunne Dagbladet bringe nyheten om at nok en barnevernssak er tatt til behandling i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.

Tirsdag i forrige uke fikk barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) beskjed om at ytterligere sju norske barnevernssaker, samt en sak etter barneloven, har sluppet gjennom domstolens trange nåløye.

Dermed har EMD bare i oktober tatt ni nye saker innenfor dette fagfeltet til behandling.

Totalt er 35 norske barnevernssaker tatt til behandling i Strasbourg. Til nå er Norge dømt i to saker og frifunnet i to. 31 saker er fremdeles til behandling i Menneskerettsdomstolen.

- Dette er et historisk høyt og oppsiktsvekkende antall saker. EMD har ikke tidligere kommunisert så mange saker mot Norge om samme tema, sier seniorrådgiver Anniken Barstad Waaler i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Dette er forhold NIM har påpekt i årsmeldinger til Stortinget og i høringssvar til forslaget til ny barnevernslov, som nå er under behandling i Barne- og familiedepartementet.

- Her har NIM også påpekt at departementet bør vurdere det norske regelverket og praksis i barnevernssaker, i lys av utfallet av de sakene som nå er til behandling i menneskerettighetsdomstolen, sier Barstad Waaler.

Oppmerksomhet

Professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen er ekspert på såkalte EMK artikkel 8-saker - saker som omhandler retten til familieliv.

- Jeg vet ikke hva dette betyr. Det er vanskelig å si noe sikkert. I sommer ble det plutselig kommunisert 16 barnevernssaker mot Norge. Mange av disse klagene hadde ligget lenge. Uansett er det slik at når EMD kommuniserer en sak, så har domstolen funnet grunn til å se nærmere på den, sier Søvik.

Professoren tror at det voldsomme oppmerksomheten barnevernet får, deriblant gjennom mediedekningen, spiller inn.

- Uten at det foreligger klager, blir heller ikke saker tatt til behandling i EMD. Mange klager innen dette feltet er sannsynligvis drevet av oppmerksomhet. Advokater skal kjempe for sine klienter. Det er nok en bevissthet blant norske advokater nå. De ser at det skjer noe i EMD, sier Søvik.

- Følger grundig opp

Norske myndigheter har ved flere anledninger uttalt at de tar de mange EMD-sakene på stort alvor.

- Norge har tilsluttet seg Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og EMD fordi vi ønsker å få et korrektiv utenfra der det er nødvendig. Det kan trolig være flere årsaker til hvorfor antall saker kommunisert mot et land varierer, og det er noe vi ikke ønsker å spekulere i, skriver Barne- og familiedepartementet (BFD) i en e-post til Dagbladet og undersstreker:

- Vi forholder oss til de sakene som EMD tar til behandling, og følger dem grundig opp.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media