Norsk barnevern og menneskerettighetene

Barnevernet dømt i to nye saker

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har avsagt to nye, fellende barnevernsdommer mot Norge.

- UVIRKELIG: Marianne Fagerheim (43) gleder seg stort over dommen i Menneskerettsdomstolen. Foto: Privat
- UVIRKELIG: Marianne Fagerheim (43) gleder seg stort over dommen i Menneskerettsdomstolen. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

To fellende barnevernsdommer er avsagt mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) torsdag.

Sakene omhandler henholdsvis omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon.

Dermed er Norge dømt i 13 barnevernssaker i Strasbourg i nyere tid.

Dagbladet har tidligere omtalt den betente barnevernssaken til barnemora Marianne Fagerheim, som nå har vunnet fram i EMD.

- Det føles helt uvirkelig. Jeg har endelig fått en bekreftelse på det jeg har sagt hele tida. Det er viktig for meg, venner og familie, og føles som en oppreisning. Mitt håp er at det kommer noe godt ut av det, at systemet må endre seg, sier Fagerheim til Dagbladet.

I den ferske dommen framkommer det at Norge har krenket retten til familieliv etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Det er det begrensede samværet som ble gitt mellom mor og barn etter at barnet ble plassert i offentlig omsorg som EMD mener er en krenkelse av Fagerheims menneskerettigheter.

VANT: Vibeke Morrissey og Ken Joar Olsen vant i Strasbourg. Programleder: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Veldig tilfreds

Hennes advokat Ann-Iren Skjelbred i Thomassen advokatfellesskap er «veldig tilfreds» med at EMD finner krenkelse i det restriktive samværet som ble gitt mellom mor og barn etter plasseringen.

- Domstolen sier saken likner veldig på K.O og V.M mot Norge fra 2019, og påpeker at de savner en konkret vurdering i det norske rettsapparatet om hva mer samvær ville kunne ha medført av skade for barnet, sier Skjelbred til Dagbladet.

K.O og V.M mot Norge er den betente barnevernssaken til Ken og Vibeke, som Dagbladet har fulgt tett.

Den saken har fått stor betydning for at det i Norge i dag gis vesentlig mer samvær mellom foreldre og barn etter omsorgsovertakelse enn tidligere.

MANGE DOMMER: Menneskerettsdomstolen har i nyere tid dømt Norge i 13 barnevernssaker. Foto: Siv Johanne Seglem
MANGE DOMMER: Menneskerettsdomstolen har i nyere tid dømt Norge i 13 barnevernssaker. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Norge er også torsdag dømt i en tvangsadopsjonssak. I dommen kritiserer Strasbourg prosessen som førte til at alle bånd, også juridiske, ble kuttet mellom forelder og barn.

- Riktig dom

- Dette er en helt riktig dom. Den går i hovedsak ut på at EMD stiller seg kritisk til at det ikke er foretatt en sakkyndig utredning av konsekvensene tvangsadopsjonen kan få - at all kontakt mellom forelder og barn blir brutt, sier advokat Andreas Nylund i Høgseth advokatfirma, som representerer barnefaren i klagesaken til Strasbourg.

I begge de fellende dommene torsdag er Norge også dømt til å betale klagerne 25 000 euro i erstatning.

Det var også ventet en tredje barnevernsdom mot Norge fra Strasbourg torsdag i en samværssak. Denne saken ble avvist av EMD, som mener sentrale punkter i prosessen faller utenfor domstolens jurisdiksjon.

EMD-STORM MOT NORGE: Den betente tvangsadopsjonssaken til barnemora Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 43 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. 10. september 2019 vant Trude mot Norge i EMDs storkammer. Video: Siv Seglem og Asle Hansen Vis mer

Alt snudde

Når det gjelder saken til Marianne Fagerheim, var hun gravid da fylkesnemnda behandlet omsorgsovertakelsen av hennes datter i 2017. I desember 2017 fødte hun en sønn.

På bakgrunn av bekymringer fra Barneverntjenesen Øst i Agder om mors manglende emosjonelle omsorgsevner, fremmet barnevernstjenesten i Arendal, som mora da soknet til, sak om omsorgsovertakelse av den nyfødte gutten.

I juni 2018 bestemte fylkesnemnda at gutten skulle plasseres i fosterhjem.

Fagerheim anket vedtaket til tingretten. Samtidig ba hun om et møte med daværende barnevernsleder Iris Anette Olsen, som var ny i jobben og ikke tidligere hadde hatt særlig befatning med saken.

Da snudde alt.

Barnevernstjenesten i Arendal gjorde som de skulle ha gjort med en gang, og gjennomførte nye undersøkelser.

De fant ut at det ikke var noe i veien med mors omsorgsevner, og gutten ble tilbakeført etter dom i tingretten i oktober 2018.

Fylkesmannen har konkludert med at både Gjerstad og Arendal kommune har begått lovbrudd i saksbehandlingen.

Mens Arendal har snudd i sitt syn og beklaget sin innledende behandling av saken, har Gjerstad opprettholdt at mor har for dårlige omsorgsevner til å få tilbake omsorgen for datteren som ble plassert i 2017.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Totalt ulikt syn

Etter en knusende dom fra Aust-Agder tingrett i juni 2020 fikk Fagerheim endelig også sin da tre år gamle datter hjem.

Det framgår tydelig av dommen hvor totalt forskjellig Gjerstad kommune og Arendal kommune har vurdert moras omsorgskompetanse.

I retten anførte Gjerstad at mors mangler «ikke kan avhjelpes med hjelpetiltak», at mor ikke har evne eller vilje til å ta inn over seg hvordan egne valg har- og vil kunne påvirke barns situasjon, at hun mangler tilstrekkelig innsikt og mentaliseringsevne og i liten grad er reelt veiledbar.

VANT FRAM: Marianne Fagerheim har påført norsk barnevern tap i Strasbourg. Foto: Privat
VANT FRAM: Marianne Fagerheim har påført norsk barnevern tap i Strasbourg. Foto: Privat Vis mer

Av dommen framgår det at Arendal kommune vurderer mor helt annerledes.

De mener hun er empatisk, veiledbar og har god evne til å se seg selv utenfra.

De har observert en sterk, trygg og varm omsorgsperson som inntoner seg godt mot barnet sitt.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

Situasjonsbestemt

Videre vurderer Arendal kommune at det var situasjonsbestemte forhold og ikke grunnleggende egenskaper hos mor som tilsa at hun tidligere var vurdert med sviktende omsorgsevne.

Barnevernsleder Knut Hagen i Barneverntjenesten Øst i Agder uttalte til Dagbladet etter dommen at avgjørelser av og til er svært kompliserte med en stor mengde motstridende fakta som skal veies mot hverandre.

Sentralt i vurderingen er hva som er den beste løsningen for barnet på kort og lang sikt.

- I en og samme sak kan ulike rettsinstanser komme fram til ulike konklusjoner. Det samme kan skje med sakkyndige. Det kan da også forekomme at ulike barnevernstjenester vurderer foreldres omsorgsutøvelse forskjellig, påpekte Hagen.

EMD-STORM: Den betente tvangsadopsjonssaken til barnemora Trude ble tatt inn i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 43 norske barnevernssaker tatt til behandling i Strasbourg. 10. september 2019 vant Trude mot Norge. Foto: EMD
EMD-STORM: Den betente tvangsadopsjonssaken til barnemora Trude ble tatt inn i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 43 norske barnevernssaker tatt til behandling i Strasbourg. 10. september 2019 vant Trude mot Norge. Foto: EMD Vis mer

Dagblad-serie

Dagbladet har gjennom flere år satt fokus på norsk barnevern og menneskerettighetene.

Allerede i 2016 skrev Dagbladet at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre og barn bare får se hverandre 2-6 ganger i løpet av et år, trolig er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Gjennom 11 dommer mot Norge i 2019, 2020 og 2021 har Menneskerettsdomstolen slått fast at en så restriktiv samværspraksis, brukt som en nasjonal standard, bryter med menneskerettighetene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer