Barnevernet tok Trudes sønn

Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet

Her er spørsmålet ingen vil svare på.

Slakter prosessen da Trudes sønn ble adoptert bort: - Dette er kronbeviset Video: Siv Johanne Seglem og Asle HansenVis mer Vis mer

Dagbladet har sett nærmere på det bakenforliggende faktagrunnlaget i en betent, norsk barnevernssak som nå ligger til doms i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Saken handler om Trude (33), som kort tid etter fødselen i 2008 ble fratatt omsorgen for sin førstefødte.

I 2012 bestemte rettsapparatet i Norge at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldre, til tross for at Trude på det tidspunktet hadde fått et nytt barn som barnevernet mente hun var god nok som mor til å ha omsorgen for.

Saken, som Dagbladet omtalte i en større nyhetsdokumentar forrige lørdag, er én av i alt ti norske barnevernssaker som Menneskerettsdomstolen har sluppet gjennom til behandling.

I dag lever den 33 år gamle mora sammen med ektemann og deres to felles barn, ei jente på sju og en gutt på fire. Hennes førstefødte har hun ikke fått se siden han var tre år gammel. I dag er han ti. Staten har altså vurdert at Trude er god nok mor for to av sine tre barn.

«Usikre på om gutten ville overleve»

Rettspapirer fra både norske domstoler og EMD viser at et sentralt punkt i den omstridte barnevernssaken har vært påstanden om at gutten gikk betydelig ned i vekt etter fødselen, uten at den unge mora innså alvoret i det.

Dette var også en vesentlig årsak til at barnevernet grep inn og tvangsplasserte gutten, da mora forlot et tre måneder langt opphold på et mødrehjem etter bare tre uker.

I EMDs faktagjennomgang av saken heter det:

«I barneverntjenestens vedtak ble det hevdet at Vilde mødrehjem hadde vært nødt til å sjekke på mor og barn hver tredje time for å sikre at gutten fikk nok mat. Uten denne kontrollen, var de usikre på om gutten ville overleve.»

I et skriv til EMD fra guttens adoptivforeldre heter det at gutten var «alvorlig underernært» da de overtok omsorgen for den tre uker gamle gutten i 2008.

Trude har i alle år stilt seg uforstående til påstanden om at gutten var så underernært at det sto om livet. Hun matet ham, og han la på seg, hevder hun,

Trudes mor, Sissel, bodde sammen med Trude og sønnen under deler av oppholdet på mødrehjemmet. Hun har hele tida hevdet at Trude tok godt vare på ham og at babyen var i normalt god forfatning da barnevernet overtok omsorgen.

Økte i vekt

En dom fra Drammen tingrett 19. august 2009 kaster interessant lys over dette.

Det framgår at gutten veide 3590 gram da han ble født 25. september 2008.

Den laveste registrerte vekt babyen hadde var ved veiing på helsestasjon 6. oktober. Da veide han 3170 gram.

Vekttapet var på 11,7 prosent, noe jordmora, under sitt vitnemål i retten, sa at «ikke var alarmerende», da et vekttap etter fødsel på 10 prosent regnes som normalt.

Deretter viser vektkortet fra helsetjenesten at guttens vekt økte.

10. oktober veide gutten 3230 gram, og 13. oktober viste vekta 3330 gram.

«I perioden fram til 13.10 hadde mor barnet hos seg og var den som matet ham. Det faktum at barnets vekt må ha økt under mors eneomsorg og mating på Vilde er ikke omtalt i rapporten», påpekte Drammen tingrett.

Barnet ble ikke veid da det ble fratatt mora 17. oktober, men vektkortet viser at barnet 23. oktober veide 3850 gram, altså langt over fødselsvekta.

«I Vildes rapport av 23.10 er det anført at mor sviktet barnet i svært alvorlig grad selv på de mest elementære områder som amming, stell, sikring av barnet og i forhold til det psykososiale samspill», siterte tingretten som ikke festet lit til vurderingene fra mødrehjem og barnevern.

Tingretten vurderte at Trude skulle få tilbake omsorgen for sønnen, men gutten ble aldri tilbakeført. Seinere kom lagmannsretten til motsatt konklusjon, og i 2012 bestemte altså det norske rettsapparatet at fosterforeldrene skulle få adoptere gutten.

Vil ikke svare

Barnevernlederen i den aktuelle kommunen sier de ikke kan kommentere saken fordi den nå står mellom biologisk mor og staten.

Daglig leder i Stiftelsen Vilde, Anne Gry Skoglund, sier mødrehjemmet ikke uttaler seg i konkrete saker grunnet taushetsplikt og etiske hensyn. På generelt grunnlag skriver hun følgende i en e-post til Dagbladet:

- Ved omsorgsovertagelser har vi i vårt demokratiske samfunn et rettsapparat, en utøvende myndighet med rett og plikt til å fatte en beslutning. Verken barneverntjenesten eller et familiesenter har en slik myndighet. Det mener jeg er veldig bra og riktig, sier Skoglund og utdyper:

- Det gir god rettssikkerhet for foreldre og barn at andre instansers arbeid blir etterprøvd. Jeg forholder meg til rettens avgjørelser, også eventuell kritikk. Vi, som alle andre, har alltid noe å lære, og vi bestreber oss hele tida på å bli bedre og være i utvikling, sier mødrehjemslederen.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er prosessfullmektig for staten i Trudes sak som nå ligger til doms i EMD.

Sejersted har ved flere anledninger gjort det klart overfor Dagbladet at han ikke ønsker å kommentere «enkeltsider ved faktum» i den omstridte barnevernssaken som endte i tvangsadopsjon.

Regjeringsadvokatens argumentasjon overfor dommerne i Strasbourg handler heller ikke om faktagrunnlaget i saken. Sejersteds viktigste argument er at Menneskerettsdomstolen ikke er i posisjon til å overprøve «de grundige vurderingene som er foretatt av norske domstoler».

- Både barnevernet og norske domstoler har samvittighetsfullt søkt å ivareta hensynet til barnets beste, slik de er forpliktet til, både etter norsk lov, etter FNs barnekonvensjon og etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), sier Sejersted.

Regjeringsadvokaten anmoder derfor Menneskerettsdomstolen om å holde seg unna det de anser som rene norske anliggender.

- Dette er en faktisk bevisvurdering som EMD etter vårt syn ikke er i posisjon til å overprøve, og som må legges til grunn ved vurderingen av om EMK artikkel 8 er respektert, sier Sejersted.

Viktig sak

17. oktober i fjor ble Trudes tvangsadopsjonssak behandlet i EMDs storkammer, etter anke over dommen hvor Norge ble frikjent av fire mot tre dommere i domstolens femteavdeling i november 2017.

Utfallet av denne saken er så viktig at EMD, i påvente av denne dommen, har lagt behandlingen av flere liknende norske barnevernssaker på is.

Ingen vet når storkammerets 17 dommere er klare med sin dom i saken, men aktørene tror den kan komme før sommeren.