ADVOKAT: Arne Seland.
Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ADVOKAT: Arne Seland. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Barnevernet mener mor sykeliggjør barnet sitt. Fastlegen mener barnevernet er «på ville veier»

Advokat reagerer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Dette er en familie som faktisk har en syk datter, som mor har prøvd å hjelpe best mulig og gi en best mulig hverdag, sier advokat Arne Seland til Dagbladet.

Han representerer en mor bosatt på Romerike, som barnevernet frykter sykeliggjør sin datter. Barnevernet frykter hun overdriver barnets problemer, og at jenta har høyere funksjonsnivå enn moren har inntrykk av. De er bekymret for at det hemmer jentas utviklingsmuligheter.

Saken startet våren 2013, da rektor ved jentas daværende skole sendte en bekymringsmelding til barnevernet. Rektoren fryktet at jenta ble feilmedisinert og at moren sykeliggjorde jenta unødig. Det ble opprettet en undersøkelsessak. Moren samarbeidet med barnevernet, og undersøkelsessaken ble avsluttet i januar i år.

Ny undersøkelse Måneden etter at den forrige saken ble avsluttet, kom det en ny bekymringsmelding om de samme forholdene, denne gangen fra PPT.

Barnevernet startet en ny undersøkelsessak, og det ble oppnevnt to psykologer. Advokat Seland ba dem kontakte de to legene som har behandlet jenta først. Dette gikk barnevernet med på, ifølge Seland. Men uten at legene ble kontaktet eller moren varslet, møtte en av dem jenta to ganger.

- Da mistet vi tilliten til barnevernets representanter. Jeg har forsøkt å informere barnevernet om at mor kun hadde handlet i tråd med medisinske råd og ba om at barnevernet kontaktet de to legene som hadde ansvar for jenta, da det er de som faktisk kan si om hun følger deres råd eller om hun sykeliggjør jenta, sier Seland til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fra dette tidspunkt har mor etter råd fra meg gjort alt loven pålegger henne, men ikke samarbeidet utover det, sier Seland.
Fastlegen reagerer Familiens fastlege Olav Karstad skjønner ikke barnevernets bekymring og er uenig i deres disposisjoner. I et notat har han skrevet at han mener barnevernet er på «ville veier» i saken.
 
- De burde ta på alvor hva fagfolkene som kjenner barnet og familien mener. Jeg fikk bare såvidt lov til å uttale meg etter at jeg la press på dem, sier Karstad til Dagbladet.

Han sier barnet har ligget noe etter i utviklingen helt siden fødsel, og har trengt oppfølging, men at moren har blitt avvist mange ganger når hun har prøvd å få hjelp.

- Moren er blitt stående ganske alene med å kreve at det skal skje noe rundt barnet, sier Karstad.

- Det hevdes at mor har tatt barnet for ofte til lege og dermed sykeliggjort barnet. Hun anklages for å vise for mye omsorg. Totalt sett har barnet klart seg oppsiktsvekkende bra, og det mener jeg er på grunn av mors oppfølging, ikke på tross av. Hun har vist eksemplarisk omsorg og har en trygg ramme for barnet med tett oppfølging av besteforeldre, sier Karstad.

Fastlegen sier at det er han som har rådet mor til å få gjennomført flere utredninger.
 
- Jeg er ikke komfortabel med at barnet vokser opp uten at det er ordentlig utredet, og har ønsket at barnet skal til spesialist, sier Karstad.

- Slitt med balansen En av de private spesialistene som har undersøkt jenta, er barnelege Laurtiz Stoltenberg. Etter en nevrologisk undersøkelse i 2012 konkluderte han med at det var indikasjoner på barnet kan ha en hjerneorganisk funksjonsforstyrrelse, som sannsynligvis er medfødt eller «tidlig ervervet».

Moren har opplevd det slik:

- Hun har slitt med balansen og med læring. Da hun var liten, var jeg hos flere leger, men jeg fikk bare beskjed om at det «kom til å ordne seg», sier moren til Dagbladet.

Jenta lærte etter hvert blant annet å lese, ifølge moren etter hjelp av en privat spesialpedagog. Hun er enig med barnevernet i at datteren har vært mye til lege. Men hun mener det har vært nødvendig.

- Hun er fortsatt midt inne i utredningen. Det er legene som har bedt om undersøkelser, fordi det er noe de ønsker å finne ut av. De gjør det ikke for moro skyld. Jeg ønsker bare å hjelpe henne med å få en best mulig hverdag. At hun kan få bedre hjelpemidler, og riktig tilpasset opplæring, sier moren til Dagbladet.

Anstrengt samarbeid Etter at samarbeidet mellom barnevernet og moren ble noe anstrengt, har barnevernet varslet da at de kan komme på uanmeldte hjemmebesøk. De har allerede gjennomført planlagte besøk.

Advokat Seland mener barnevernet bruker trusselen om uanmeldte hjemmebesøk som et pressmiddel for å få mora til å komme på møter hun ikke er forpliktet til. Seland mener dette er i strid med barnevernloven.

- Hjemmebesøk er ikke noe barnevernet kan gjøre gjentatte ganger fordi mor ikke ønsker å stille til andre samtaler, sier Seland.

- Samarbeid er som regel det klart beste for barnet og derfor sterkt å anbefale.  I dette tilfellet mener vi imidlertid at det bare var mor som samarbeidet, mens barnevernet har krevd lydighet av mor og truet med å bruke ulovlige virkemidler hvis mor ikke adlød, sier advokaten.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sendte for øvrig i slutten av mai et brev til den aktuelle kommunen, der de ba om en redegjørelse for flere sider av saken. De ber blant annet barnervernet kalle moren inn til et møte, og at «begrunnelse for valg av undersøkelsesaktiviteter», «mottak av skriftlig informasjon fra konkret helsepersonell» og overlevering av tidligere møtereferat settes på møteagendaen. Brevet fra fylkesmannen kom etter flere klager fra moren og advokaten.

- Samtaler med foreldre og barn viktigst Barnevernet ved barnevernsjefen i den aktuelle kommunen har ikke ønsket å svare på Dagbladets konkrete enkeltspørsmål, selv om moren har løst barnevernet fra taushetsplikten. De har heller ikke ønsket å svare på om de oppfatter at det ble gjort en avtale om at de to legene skulle kontaktes i forkant av de nye undersøkelsene. De har i stedet sendt følgende redegjørelse:

- Barnevernet har myndighet til å beslutte barnevernundersøkelse, og til å innhente opplysninger med eller uten samtykke i henhold til barnevernloven.
 
- I enhver barnevernundersøkelse er samtaler med foreldre og barn, herunder observasjoner, de viktigste informasjonskildene. Barnevernet innhenter også rutinemessig opplysninger fra eksterne kilder som for eksempel barnehager, skole og helsevesen. Dersom foreldre har særskilte ønsker om å innhente opplysninger fra spesifikke informanter, vil det søkes gjennomført.
 
- Men eksterne informanter har vanligvis ikke kompetanse til å vurdere omsorgskvaliteteb i hjemmet, skriver barnevernsjefen som legger til at barnevernet alltid søker å utføre barnevernundersøkelse i samarbeid med foreldre og barn/unge, og at kommunen følger fylkesmannen i Oslo og Akershus? rundskriv om «Forslag til fremgangsmåte overfor familier som det er vanskelig å komme i kontakt med i undersøkelsesfasen».