NYE REGLER:  Når Norge ratifiserer Haag '96-konvensjonen 1. juli, vil barnevernet bli pålagt å  undersøke om barn kan plasseres hos slektninger  i utlandet.  -  Det vil være en mulighet at familien i utlandet overtar omsorgen, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
NYE REGLER: Når Norge ratifiserer Haag '96-konvensjonen 1. juli, vil barnevernet bli pålagt å undersøke om barn kan plasseres hos slektninger i utlandet. - Det vil være en mulighet at familien i utlandet overtar omsorgen, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

- Barnevernet skal kunne sende barn til utlandet

Norske barnevernssaker har ført til betente konflikter med flere østeuropeiske land. Norge håper tilslutningen til en 20 år gammel konvensjon vil roe gemyttene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har stått i betente konflikter med blant annet Romania, Tsjekkia og de baltiske landene etter omstridte barnevernssaker de siste åra. Lørdag 16. april var det varslet demonstrasjoner mot norsk barnevern i 20 land.

Norge har gjentatte ganger fått kritikk i Europarådet, og norske ambassader i de aktuelle landene har hatt en stri hyre med å informere om og forsvare norsk barnevernspraksis.

Norge har ratifisert Haag 1996-konvensjonen, som trer i kraft fra 1. juli. Regjeringen håper det vil bli et verktøy for å løse barnevernssaker der barnet har tilknytning til flere land, på en mer harmonisk måte.

Barnebortføringer «Ratifikasjon av Haagkonvensjonen 1996 vil gi Norge et nytt virkemiddel for å forebygge og løse internasjonale foreldretvister, barnevernsaker og barnebortføringssaker - og kan legge til rette for mer langsiktige omsorgsløsninger for de aktuelle barna», heter det i regjeringens forslag.

Ratifiseringen av konvensjonen innebærer blant annet at barn som er involvert i en barnevernssak i Norge, kan plasseres hos slektninger i utlandet framfor i norsk fosterhjem.

- Dersom et barn har besteforeldre eller tanter og onkler som kan ta seg av dem i et annet land, og de selv har en tilknytning til landet, vil det være en mulighet at familien i utlandet overtar omsorgen, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forslaget heter det at en eventuell plassering i utlandet skal «være forsvarlig og til det enkelte barns beste. Barnets tilknytning til staten skal tillegges særlig vekt. Andre relevante momenter vil være barnets tilknytning til aktuelle omsorgspersoner, barnets eget ønske, nærhet til eventuelle søsken, barnets kjennskap til den nye statens kultur og språk».

Fosterhjemsplasseringer i utlandet kan kun skje som et frivillig hjelpetiltak og ikke etter en omsorgsovertakelse. Det betyr at foreldrene må samtykke til at barna plasseres for eksempel hos familie i utlandet framfor i norsk fosterhjem.

Stater kan få innsyn I et rundskriv sendt ut fra departementet før jul, heter det blant annet at barneverntjenesten

•skal undersøke om barnet har tilknytning til andre land før det fremmes sak om omsorgsovertakelse,

•at barneverntjenesten alltid skal forsøke å komme i kontakt med foreldre i utlandet,

•og at barneverntjenesten skal vurdere om barnet kan få oppfølging i utlandet som et alternativ til omsorgsovertakelse i Norge dersom barnet har familie eller tilknytning til landet.

I rundskrivet understrekes det også at utenlandske myndigheter kan begjære innsyn i saksdokumenter hos barnevernstjenesten.

En utenlandsk stat er ikke part i saken, og har derfor ikke partsrettigheter, men kan få innsyn dersom begge foreldrene som er involvert i barnevernssaken samtykker.

Barneverntjenesten må behandle innsynsbegjæringen på vanlig måte etter reglene i offentlighetsloven og forvaltningsloven, heter det i rundskrivet.

Haag 1996-konvensjonen har over 40 tilsluttede medlemmer, inkludert alle EU-landene.