AVHØRSROM: Statens barnehus har egne rom, spesialtilpasset for små barn. Mange barn som avhøres av politiet etter mistanke om at de er utsatt for vold eller overgrep skal også høres av barnevernet. Foto: Øistein Norum Monsen
AVHØRSROM: Statens barnehus har egne rom, spesialtilpasset for små barn. Mange barn som avhøres av politiet etter mistanke om at de er utsatt for vold eller overgrep skal også høres av barnevernet. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

- Barnevernloven må endres

I dag har ikke barnevernet plikt til å anmelde saker hvor de mistenker at barn er utsatt for vold. Barnehus-leder mener det gir barn i ulike deler av landet forskjellig rettssikkerhet.

Barnerettsadvokatene Anne Hazeland Tingstad og Maria Cabrera Stråtveit mener norske barn som er utsatt for vold eller overgrep ikke har gode nok sjanser til å bli hørt eller trodd i det norske rettsvesenet, fordi politiet for ofte kobles inn først etter at barna har forklart seg for barnevernet.

- I saker med sterk mistanke om vold eller overgrep må politiet kobles inn først, ikke sist, skriver de i et debattinnlegg i Dagbladet.

Så godt som alle avhør av vold eller overgrepsutsatte barn skal tas i de statlige barnehusene. Astrid Pettersen, seksjonsleder ved Statens barnehus i Oslo, støtter advokatenes forslag.

- Mange steder i landet bruker barnevernet samme metoden som politiet når de snakker med barna. Det blir fort forvirrende for barna. De kommer til et avhør på Barnehuset, men er allerede mer eller mindre avhørt allerede og skjønner ikke eller blir forvirret om hvorfor de skal gjøre det samme på nytt. Det gir store utfordringer i ivaretakelsen av barnas rettssikkerhet. Partene må samordne seg bedre, sier Pettersen til Dagbladet.

Noe glipper

Hun har forståelse for at barnevernstjenesten i mange saker må gjøre egne undersøkelser raskt, men mener det er et problem i dag er at «alle etatene gjør gjør alt».

- Dette er en problemstilling som politiet, barnevernstjenesten og kommunene er klar over, men det er noe i det systemet som for ofte glipper, sier Pettersen, som sitter i et utvalg som skal foreslå nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barnevernet. Det finnes i allerede en samhandlingsrutine mellom de to etatene i Oslo.

- Poenget med barnehus er at barna møter et sted og at alle de offentlige aktørene kommer dit når barnet skal avhøres. At hver etat gjør sine oppgaver. Politiet etterforsker mulig brudd på straffeloven, barnevernet undersøker barnas omsorgssituasjon.

Pettersen mener Barnevernloven må endres.

- Ideelt sett skal barnevernet ha plikt til å anmelde ved mistanke om vold eller overgrep. I dag er det veldig opp til dem å vurdere det selv, og det er veldig forskjellig praksis rundt om i landet, sier Pettersen, som sier hun forstår at barnevernet kan bli lei av å vente på politiets etterforskning når denne trekker ut.

- Men i dag skjer ting litt for tilfeldig, det er mye som glipper. Det er ikke noe i veien for å kunne samarbeide godt om dette. Vi ser mange gode eksempler på at det går. Men det er veldig ressurskrevende, sier hun.

Gråsoneproblem

Ved barnehuset i Oslo måtte over 1600 barn møte i politiavhør i fjor, etter mistanke om at de er utsatt for vold eller overgrep.

Åse Langballe, seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, er enig at politiet må kobles inn først i alle saker hvor en er relativt sikker eller det er høy sannsynlighet for at noe har skjedd.

- Problemet er gråsonesakene. Man kan ikke anmelde noe før en har noe å henge det på. Det er barnevernet som skal forholde seg til og utrede bekymringer. Vi vet fra flere evalueringer av barnevernet, og den siste utredningen fra barnevoldsutvalget , at forhold ikke oppdages, og at ulike fagfolk ikke snakker med barna. Det trengs mer opplæring i samtalemetodikk for barn, og tydelige grenser for hva man skal spørre om - hvor skillet går mellom etterforskning og en type avdekking. Det trengs også veiledning til usikre foreldre som ofte kommer i en krise når det er mistanke om at barnet deres har vært utsatt for vold eller overgrep. De må verken avvise eller utspørre barnet, sier Langballe, som er en av landets fremste eksperter på avhør av barn.

Trygge barn viktigst

Det utredes nå egne sentrale retningslinjer for samarbeid mellom politi og barnevern. Seksjonssjef Anders Henriksen i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skriver i en e-post til Dagbladet at de opplever at barneverntjenestene i stor grad forstår at de må ta hensyn til politiets etterforskning i familievold- og overgrepssaker, men at det er behov for nasjonale retningslinjer både for politiet og barneverntjenesten.

- I saker hvor det er mistanke om at barn er utsatt for vold bør som en hovedregel anmeldes til politiet, og at et godt samarbeid er viktig. Det er også viktig at barneverntjenesten dokumenterer sine vurderinger når man unntaksvis ikke velger å anmelde. Barneverntjenestens fokus skal alltid være hva som vil være til barnets beste, skriver Henriksen.

- Barneverntjenestens oppgave i disse sakene er likevel først og fremst å forsikre seg om at barnet er trygt ivaretatt sammen med forsvarlige voksenpersoner. De må også innhente nok informasjon for å kunne gi nødvendig hjelp eller i alvorlige saker beskytte barnet ved at det plasseres utenfor hjemmet. Barneverntjenesten må gjøre vanskelige vurderinger, og at de snakker med barna, er derfor helt avgjørende. Samtidig som vi må la politiet få best mulig forutsetninger for å etterforske en mulig straffesak, må vi ikke komme i den situasjon at barneverntjenesten ikke får mulighet til å sette i gang nødvendige tiltak for barna, i påvente av at politiets etterforskning, skriver Henriksen.