Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnevern og politi

Barnevernsgutt (14) brutalt hentet av politi

Overmannet, uten at barnevernet var til stede.

MAKTBRUK: Den 14 år gamle gutten har blitt hentet med makt av politiet gjentatte ganger. Ved en av anledningene kom politiet alene. Barnevernet var ikke til stede. Video: Privat Vis mer

Da 14-åringen så politiet rulle inn foran familiens hus, løp han opp ei trapp for å gjemme seg. Ikke lenge etter ble han overmannet av flere politibetjenter, påført håndjern og dratt motvillig med ut.

Hendelsen skjedde 12. april i år. Gutten, som er tvangsplassert på barnevernsinstitusjon på grunn av adferdsvansker, mistrives på institusjon og er stadig på rømmen.

Denne gangen hadde han vært borte i ni dager før mora fikk fatt på ham.

Ifølge mora hadde han pakket bagen sin og var klar for å bli med tilbake til institusjonen. Dersom barnevernet hadde kommet med folk han kjenner fra institusjonen, ville han blitt med frivillig, hevder hun.

Tre episoder

- To ganger tidligere hadde han blitt hentet med politimakt, til tross for at jeg hadde bedt barnevernet om å komme uten politibistand. Det gjør ham utrygg og urolig. Denne gangen var ikke engang barnevernet til stede da politiet hentet ham på brutalt vis, sier guttens mor.

Dagbladet har også snakket med andre i guttens nære familie som stiller seg kritiske til barnevernets og politiets framgangsmåte overfor en 14-åring som på ingen måte er stor og sterk, men liten og sped.

I HÅNDJERN: Ved flere anledning har den unge gutten blitt hentet av politi og påført håndjern. Foto: Privat
I HÅNDJERN: Ved flere anledning har den unge gutten blitt hentet av politi og påført håndjern. Foto: Privat Vis mer

- Før vi visste ordet av det, hørte vi skriking oppe fra soverommet . Da vi kom opp, lå det tre politimenn oppå ham. Vi spurte hva de holdt på med, men fikk beskjed om å komme oss bort da vi hindret politiarbeid.

Mindreårige søsken er også blitt vitne til at gutten er blitt hentet på brutalt vis.

For å sikre guttens anonymitet, har Dagbladet valgt å anonymisere familie, advokater, politidistrikt og barneverntjeneste.

Ved tre anledninger - 25. oktober 2018, 24. mars 2019 og 12. april 2019 - er gutten hentet av politi etter rømming.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

I strid

Dagbladet har fått bekreftet at politiet kom alene, uten barnevernet til stede, da gutten ble hentet hos familien 12. april.

Dette er i strid med gjeldende retningslinjer.

I 2016 publiserte Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) og Politidirektoratet «Retningslinjer om oppgave- og ansvarsfordeling mellom barneverninstitusjon, kommunal barneverntjeneste og politi».

Der slås det fast at bistand fra politiet er «et dramatisk virkemiddel som bare kan benyttes i unntakstilfeller».

Bufdir klargjør også retningslinjene i et brev til et fylkesmannsembete i mai 2015:

«Det understrekes at en beslutning om å kreve politibistand er meget alvorlig, og at dette kun skal kreves når det anses nødvendig. Det er derfor et krav om at det er barnevernadministrasjonens leder som må fatte beslutningen, og at ansatte ved barneverntjenesten alltid må være til stede sammen med politiet i forbindelse med gjennomføringen av oppdraget.»

- Barnevernet lovet

Mors advokat opplyser Dagbladet at han forut for hentingen av gutten 12. april ringte barnevernet på vegne av mor og ba om at de ikke skulle komme med politi.

- Jeg oppfattet at barnevernet lovet meg at det ikke skulle skje. Så var det likevel akkurat det som skjedde, sier advokaten.

Det aktuelle politidistriktet ønsker ikke svare på hvorfor de rykket ut for å hente 14-åringen i april, uten barnevernet til stede.

Av hensyn til gutten, ønsker politiet overhodet ikke å tilkjennegi sine konkrete vurderinger i episodene som omhandler 14-åringen, men sier følgende på generelt grunnlag:

- Politiet er ekstra tilbakeholden med å bruke fysisk makt mot barn. Når barnevernet ber om bistand fra politiet er det likevel i saker der man kan påregne utagering og/eller fluktforsøk. Politiets oppgave er da å gjennomføre avhenting og transport av barnet på en så skånsom måte som situasjonen tillater. Som oftest vil politiets tilstedeværelse i seg selv hindre at det oppstår behov for å bruke fysisk makt. I noen tilfeller er det likevel nødvendig å bruke fysisk makt for å gjennomføre det vedtaket som er besluttet. I slike situasjoner kan bruk av håndjern i akuttfasen være nødvendig for å pasifisere barnet og dermed redusere graden av fysisk makt som må anvendes for å få gjennomført barnevernets vedtak, skriver politidistriktet i en e-post til Dagbladet.

HÅNDJERN: I juli skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ble hentet i håndjern da hun nektet å bli med barnevernet tilbake til institusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Foto: Privat
HÅNDJERN: I juli skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ble hentet i håndjern da hun nektet å bli med barnevernet tilbake til institusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Foto: Privat Vis mer

«Nødvendig»

I et brev til mors advokat 16. mai 2019 avslår barneverntjenesten å dekke advokatbistand til mor og øvrig familie «for å forklare det som skjedde i forbindelse med at X rømte fra og skulle tilbake til institusjon».

«Når det gjelder politiets bistand til barneverntjenesten er det rutine på å alltid be om at politiet møter i sivilt. Politiet foretar sin egen risikovurdering og beslutter selv hvordan de utfører bistand. Vi beklager dersom det har skjedd en kommunikasjonssvikt i denne forbindelse», heter det.

Barnevernet gir i samme brev følgende begrunnelse for at de ønsket politibistand:

«I dette tilfellet vurderte barneverntjenesten det som nødvendig med politibistand med bakgrunn i tidligere rømninger og fordi foreldrene ikke har akseptert omsorgsovertakelsen».

- Ikke bra

- I denne saken er barnet hentet med politimakt tre ganger. Henting er ikke forsøkt uten politi, og den siste gangen gutten ble hentet av politiet var ikke barnevernet til stede. Hvordan ser du på dette?

- Jeg ber om forståelse for at jeg ikke vil gå i detalj og uttale meg til media i en enkeltsak, sier barnevernlederen i den aktuelle kommunen til Dagbladet.

På generelt grunnlag sier barnevernlederen følgende:

- Vi ønsker ikke at et barn skal bli pågrepet med håndjern. Tvert imot. Vi forstår at foreldre og barn reagerer, for dette er ikke bra. Vi beklager at sånne situasjoner oppstår. Dette er politiets vurdering, og noen ganger gjør politiet ting som vi ikke synes er bra.

- Kan ikke barnevernet, i en slik situasjon og ut fra en barnets beste-vurdering, dra i nødbremsen og be politiet om å trekke seg tilbake?

- Når politiet har tatt kontroll, er det ikke så lett for oss å si noe. Det er vanskelig for oss å stanse noe mens det skjer.

Barnevernlederen understreker at politibistand er det siste de ønsker å bruke på barn.

- Som regel prøver vi uten, og det går stort sett bra. I noen få tilfeller, hvor vi er usikre på hvordan vi vil bli møtt ved innhenting etter rømning, ber vi om politibistand. Meningen er at politiet da skal være i bakgrunnen. Noen ganger fører politiets tilstedeværelse til at situasjonen roer seg, sier barnevernlederen og legger til:

- I noen tilfeller, hvor vi har erfaring med at barnet vil slå seg vrangt, ber vi om politibistand for å effektuere et vedtak. Vi sier alltid til politiet at vi ønsker at de skal komme i sivil.

Krever redegjørelse

30. juni skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ble dratt gråtende vekk fra familien sin av uniformert politi på oppdrag for barnevernet.

Til tross for at både barnevern og politi visste at 13-åringen bærer på traumer etter overgrep hun tidligere er blitt utsatt for, ble hun dratt fra familiehjemmet i håndjern.

Dette fordi hun nektet å bli med tilbake til institusjonen hun bor på etter samvær med sin familie.

I denne saken har Sivilombudsmannen bestemt seg for å granske det aktuelle fylkesmannsembetet som nektet å undersøke den brutale tvangshentingen som fant sted 3. april i år.

VIL HA SVAR: Avdelingsdirektør Børge Tomter i Statens helsetilsyn. Foto: Helsetilsynet
VIL HA SVAR: Avdelingsdirektør Børge Tomter i Statens helsetilsyn. Foto: Helsetilsynet Vis mer

20. oktober skrev Dagbladet at Statens helsetilsyn har bedt om en redegjørelse fra fylkesmannen i saken som omhandler den 13 år gamle jenta.

Avdelingsleder Børge Tomter i Statens helsetilsyn opplyser Dagbladet om at de nå også har bedt det aktuelle fylkesmannsembetet i saken som omhandler den 14 år gamle gutten om en redegjørelse.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!