Barnevernsinstitusjonen Jentespranget på Stord

Barnevernsinstitusjon gjenganger hos politiet

76 politiregistreringer på halvannet år.

BEKYMRINGSMELDING: Sør-Vest politidistrikt har 76 registreringer i sitt operativsystem om barnevernsinstitusjonen Jentespranget på Stord fra januar 2017 til oktober 2018. Foto: Aberia Jentespranget AS.
BEKYMRINGSMELDING: Sør-Vest politidistrikt har 76 registreringer i sitt operativsystem om barnevernsinstitusjonen Jentespranget på Stord fra januar 2017 til oktober 2018. Foto: Aberia Jentespranget AS.Vis mer

«Det er avdekket svikt ved styringen av arbeidet med å sikre at det blir gjort faglige vurderinger og evalueringer av det enkelte barns behandling. Det er også avdekket svikt når det gjelder leders ansvar for å følge med på ansattes veiledningsbehov.»

Sitatet er hentet fra en tilsynsrapport om barnevernsinstitusjonen Jentespranget på Stord, og er skrevet av Fylkesmannen i Hordaland i fjor.

Fylkesmennene har i 2018 gått barnevernet etter i sømmene i et landsomfattende tilsyn ved 60 barnevernsinstitusjoner. Hittil er rapporter fra gjennomgang av 36 institusjoner offentliggjort. Kontrollmyndigheten slår fast at 19 av dem bryter loven.

I Hordaland er det funnet alvorlige lovbrudd ved så mange som fem av åtte. Foruten Kasa-institusjonene, som Dagbladet skrev om lørdag, har lovbruddene skjedd ved tre avdelinger på privateide Aberia Jentespranget AS på Stord.

I tilsynsrapporten om de tre avdelingene på Jentespranget, skriver Fylkesmannen videre:

«Vi har ved gjennomgang av tvangsprotokoller og intervjuer funnet at det er brukt tvang uten at det har vært sammenfallende forståelse i personalgruppen av hvorfor det var riktig å bruke tvang. (...) Når personalet ikke er kjent med de faglige vurderingene som er gjort, vil det være stor risiko for at barn blir møtt på en grunnleggende feil måte.»

Dagbladet har fått innsyn i dokumenter som avslører at Fylkesmannens konklusjoner ikke kommer som en overraskelse for dem som kjenner institusjonen.

Gjenganger hos politiet

- Vi har merket oss Jentespranget som en gjenganger, sier seksjonsleder Tor Helge Stavik ved operasjonsseksjonen i Sør-Vest politidistrikt.

I et brev til Fylkesmannen i Hordaland i august 2018 skriver politiet i Sør-Vest politidistrikt at de er bekymret for at barnevernsinstitusjonen Aberia Jentespranget AS ikke er tydelige nok i sin rolle som omsorgsutøver for jentene som bor der.

Politiet er også bekymret for at institusjonen ikke har god nok opplæring i regelverk og rutiner og at politiet blir kontaktet for å løse institusjonens oppgaver, noe jentene opplever som negativt, inngripende og skremmende.

I en utdypning av bekymringsmeldingen i oktober, påpeker politiet at Jentespranget er loggført 76 ganger i deres operativsystem mellom 1. januar 2017 og 15. oktober 2018.

Har skjerpet seg

Fagsjef Thomas Eklund i Aberia Healthcare, som eier Jentespranget på Stord, understreker at det er et år siden Fylkesmannens tilsyn med Jentespranget fant sted, og at tilsynet i dag er formelt lukket:

- Det betyr at Fylkesmannen bekrefter at Jentespranget nå har sikret forsvarlig omsorg til ungdommene. Vi er glade for å kunne si at disse spesielt sårbare jentene i tenåra nå får god og riktig omsorg. Vi jobbet kontinuerlig med omstilling og kvalitetssikring etter tilsynet og har fått på plass kompetent ledelse på alle nivå og innført strukturerte faglige tiltak slik at rutiner, prosedyrer og kompetanse nå er på plass.

Når det gjelder politiets bekymring for personalsituasjonen og omsorgsforholdene ved institusjonen påpeker Eklund at det i samarbeid med Bufetat og legevakt er etablert rutiner for hvordan institusjonen skal agere når ungdommer ikke overholder avtalt innetid.

Har sikret omsorgen: Thomas Eklund, fagsjef i Aberia Healthcare, sier at Jentespranget har jobbet med å lukke avvikene fylkesmannen fant hos Jentespranget. Foto: Aberia Healthcare.
Har sikret omsorgen: Thomas Eklund, fagsjef i Aberia Healthcare, sier at Jentespranget har jobbet med å lukke avvikene fylkesmannen fant hos Jentespranget. Foto: Aberia Healthcare. Vis mer

- Da skal politiet varsles per telefon med en bekymringsmelding. Vi har altså overholdt gjeldende retningslinjer, og det er viktig å understreke at majoriteten av dette ikke dreier seg om fysiske utrykninger.

- Vi jobber aktivt med god grensesetting inn mot disse jentene som er spesielt sårbare og som trenger mye omsorg. Blant annet har vi ansatt en egen psykologspesialist, som bruker mye tid sammen med ungdommene. Vi har ikke krav om dette, men vi ønsker å by på denne type spisskompetanse for å bidra til en best mulig utvikling hos ungdommene, sier Eklund.

Jenter døde

Det kan virkelig være fare på ferde når barn og ungdom rømmer fra barnevernsinstitusjon.

Som Dagbladet skrev lørdag, ble 15 år gamle Ragnhild landets yngste overdoseoffer, da hun døde på rømmen fra statlige Kasa Flatøy i 2010. Institusjonen fikk kritikk for ikke å ha gitt jenta tilstrekkelige rammer.

Også Jentespranget opplevde marerittet i august 2012, før Aberia Healthcare overtok driften, da ei 17 år gammel jente druknet på rømmen fra institusjonen.

Fylkesmannen fant ikke grunn til å kritisere Jentespranget for rømningen.

Vil luke vekk uforsvarlige

Politiet varsler ikke uten videre Fylkesmannen om bekymringer for en institusjon. Sør-Vest politidistrikt har politikontakter ute i kommunene som jobber opp mot institusjonene.

Politikontakten tar først opp sine bekymringer med den aktuelle institusjonen. Opplever politiet at dette ikke hjelper, slår de alarm til Fylkesmannen.

BARNEVERNSINSTUTISJON: Flere ungdommer fikk tunge rusproblemer, etter å ha bodd på Vestlundveien ungdomssenter, i Bergen. Video: Siv Johanne Seglem Les hele saken her: https://www.dagbladet.no/nyheter/politi-rykket-ut-til-narkofest-pa-barnevernsinstitusjon/69611647 Vis mer

- Vi har vært i møte med Fylkesmannen om disse tingene, og de er veldig interessert. Den informasjonen vi kan komme med, gir dem et helt annet utgangspunkt når de skal føre tilsyn med institusjonene. Forhåpentligvis vil dette medføre at institusjoner som ikke driver forsvarlig, vil bli luket vekk, sier Stavik. Han leder et prosjekt som skal bedre samarbeidet mellom politi og barnevern når barn rømmer fra barnevernsinstitusjoner.

- Mitt hovedmål er at politiet opptrer enhetlig og forutsigbart overfor barnevernstjenestene og institusjonene. Mye av arbeidet består i å skape struktur for god informasjonsflyt internt i politiet og å gi barnevernet faste kontaktpunkter i politiet, sier Stavik.

Ikke så lenge på rømmen

Fungerende regiondirektør Marianne Kildedal i Bufetat Vest understreker at de alltid ser alvorlig på avvik, og vil følge med på Jentespranget framover. Hun understreker samtidig at de er glade for at institusjonen har jobbet med forbedringstiltak og lukket sine avvik. Når det gjelder politidistriktets bekymring for driften av denne institusjonen og jentene som bor der, opplyser hun at Bufetat har kvalitetsgjennomgang og etterkontroll med institusjonene en gang i året for å sikre at driften er i samsvar med lover og forskrifter.

- Vi gir også råd og veiledning til institusjonene, legger hun til, og forteller at det er planlagt et møte mellom etaten og Sør-Vest politidistrikt om samarbeid og felles utfordringer.

- Det er viktig å få fram at de fleste rømninger er kortvarige, og skyldes at ungdommene ikke kommer tilbake til avtalt tid etter besøk hos familie eller venner. Ofte varer rømningen bare noen få timer, sier Kildedal, og legger til det jobbes mye med tillitsforholdet mellom ansatte på institusjonene og den enkelte ungdom.

- I de fleste tilfeller lykkes vi godt, derfor er rømningstallene som regel ikke veldig høye. Når ungdommene rømmer så leter våre ansatte etter dem. Vi har også plikt til å melde fra til politiet. I noen tilfeller ber institusjonene politiet om hjelp til å finne ungdommene, sier Kildedal.

Tillit - ikke tvang

Hun mener det er viktig å huske på at barnevernsinstitusjoner ikke er fengsel, men ungdommenes hjem.

- Det ville vært negativt for de fleste ungdommers utvikling dersom det blir brukt for mye tvang for å hindre dem i å rømme. Ungdommer trenger tillit for å kunne utvikle seg til trygge og selvstendige mennesker. Vi har heller ikke generell anledning etter lov og forskrift å holde dem tilbake med makt. Vi kan bare bruke tvang når det er nødvendig av hensyn til ungdommens helse og sikkerhet, sier regiondirektøren.