Fosterhjemsgården

Barnevernsleder inn på teppet

Lokalpolitikere krever svar etter Dagbladets avsløringer om fosterhjemsgården. - At alarmklokkene ikke ringte, er svært alvorlig, sier en politiker.

OPPVASK: En lokalpolitiker reagerer på at politikerne ikke har fått noen orientering om kritikken mot fosterhjemsgården som Dagbladet har omtalt. Nå kalles barnevernslederen inn på teppet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet.
OPPVASK: En lokalpolitiker reagerer på at politikerne ikke har fått noen orientering om kritikken mot fosterhjemsgården som Dagbladet har omtalt. Nå kalles barnevernslederen inn på teppet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet. Vis mer
Publisert

Denne uka måtte en barnevernsleder på Vestlandet svare for seg når kommunepolitikernes fagutvalg tar opp håndteringen av fosterhjemsgården.

Det skjer etter at Dagbladet avslørte at en rekke barn fra hele landet har vært ulovlig plassert på gården. En statsforvalter på Vestlandet konkluderte med at kommunen hvor fosterhjemsgården ligger har brutt barnevernloven og fosterhjemsforskriften.

- Det blør

- Jeg leste om fosterhjemmet i Dagbladet og håpet virkelig at det ikke var i vår kommune, men det var det, sier en kommunepolitiker til Dagbladet.

Lokalpolitikeren har selv jobbet mange år i fagfeltet, og er rystet.

- Det blør. Dette er de mest sårbare barna, som blir tatt fra foreldrene eller der foreldrene ikke klarer å ha omsorgen. De har krav på en tettere oppfølgning, og de har krav på en individuell oppfølgning. Det er et sikkerhetsnett som er laget for fosterhjemsbarn, sier politikeren.

Hen synes det er alvorlig at politikerne ikke er blitt orientert om fosterhjemsgården, og har derfor sendt skriftlig spørsmål til lederen for fagfeltet i kommunen:

«Statsforvalteren hevder at kommunen har brutt barnevernloven og fosterhjemsforskriften (…). I tillegg har politiet sendt flere bekymringsmeldinger på forholdene ved gården/fosterhjemmet uten at kommunen har grepet inn. Jeg ønsker en orientering i forhold til de faglige vurderingene som er blitt gjort fra kommunens side i godkjenningen og i forhold til manglende oppfølging etter gjentatte bekymringsmeldinger fra politiet. Jeg ønsker også informasjon om konsekvenser dette kan få for kommunen.»

Visste om gården i 2020

Dagbladet har i forbindelse med artikkelserien om fosterbarn og deres rettsikkerhet, bedt de innvolverte kommunene om innsyn i en rekke dokumenter.

Et brev sendt fra kommunen der fosterhjemsgården ligger, viser at de allerede i 2020 ble varslet om og var bekymret for barna på gården. I brevet skrive barnevernet blant annet at:

«Barnevernstjenesten i [kommunens navn] har mottatt henvendelser / bekymringsmeldinger i perioden (som det har bodd fosterbarn på gården, red.anm.). Dette har i hovedsak handlet om at det har vært satt spørsmålstegn ved oppfølgningen som er gitt.»

Videre skriver de:

«Barnevernstjenesten har også undret seg over antall fosterbarn som til enhver tid har vært tilknyttet hjemmet og det oppleves å være noe utfordrende å ha oversikt over den til enhver tids situasjon».

Ikke godkjent

Brevet ble sendt i forbindelse med en godkjenningsprosess, som ifølge barnevernslederen aldri ble fullført. Dagbladet har gjentatte ganger bedt de involverte kommunene om innsyn i godkjenningspapirene. Ingen har så langt sendt oss dette.

Barnevernslederen i vertskommunen forteller til Dagbladet at de nå etter å ha gått gjennom saken på nytt, fortsatt ikke kan finne at de har godkjent fosterhjemmet noen gang.

- Det kan ha vært en godkjenning tilbake i tid, men vi har ikke funnet at fosterhjemmet er godkjent, sier barnevernslederen.

Videresendte bekymringsmeldinger

I brevet fra kommunen som ble sendt i 2020 er det de samme tingene som blir påpekt, som statsforvalteren påpekte i sitt tilsyn to år seinere.

Dagbladet har spurt barnevernslederen i kommunen hvordan bekymringene om manglende oppfølgning og antall fosterbarn ble fulgt opp i 2020.

- Vi videresendte bekymringsmeldingene til kommunene som hadde plassert barn der, men vi opplevde at det ikke er blitt fulgt opp, sier barnevernslederen.

Lederen svarer ikke på hva de selv gjorde, utover å informere de andre kommunene.

-Alarmerende

Siden 2017 har åtte forskjellige barnevernstjenester fra ulike deler av landet plassert barn der, viser en oversikt fra barnevernet som Dagbladet har fått innsyn i.

- At vår kommune ikke reagerte på dette og at ikke alarmklokkene gikk. Det er svært alvorlig. Det er alarmerende at man ikke kvalitetssikrer et hjem som skal ivareta sårbare barn, sier lokalpolitikeren.

Hen understreker at det er mange dyktige ansatte i kommunens barnevernstjeneste og at hun mener det er administrasjonen som er ansvarlig og ikke den enkelte ansatte.

Tar selvkritikk

Barnevernslederen erkjenner at varselet ble sendt for sent.

- Vi sendte selv en bekymringsmelding til vår statsforvalter om fosterhjemmet, dette burde vi gjort på et tidligere tidspunkt ettersom barnas hjemkommuner ikke fulgte opp våre bekymringsmeldinger.

Etter statsforvalterens tilsyn fra september i fjor, har barnevernet i kommunen endret rutinene sine for oppfølging av fosterhjem.

Før sendte de bekymringsmeldinger først til kommunen som hadde plassert barnet/barna i det aktuelle fosterhjemmet. Fra nå vil de sende bekymringsmeldingene videre til statsforvalteren som har ansvar for kommunen som har plassert barnet, dersom de opplever at bekymringsmeldinger ikke blir tatt på alvor.

- Slik vil vi sikre at det ikke går så lang tid, som det gjorde her. Når det gjelder tilsynsførere (som er vertskommunens ansvar, red.anm.), så vil vi følge opp dette ved å gi tettere veiledning om hva tilsynsrapportene skal inneholde. Ser vi at rapporter ikke holder forsvarlig kvalitet, så vil vi sørge for nødvendig opplæring om hvordan rapportene skal utformes slik at barnets stemme blir hørt, sier barnevernslederen til Dagbladet.

«Klipp og lim» i tilsynsrapporter

Lokalpolitierne mener det også er bekymringsfullt at det har blitt avdekket at tilsynsrapporter bærer preg av «klipp og lim», slik Dagbladet har omtalt. Blant annet ble det oppdaget at det var skrevet «han» der det skulle vært «hun».

- Da virker det som de ikke har gjort et arbeid opp mot hvert enkelt barn, sier lokalpolitikeren.

En undersøkelse Dagbladet gjennomførte i forbindelse med artikkelserien viste at over 380 barn venter på fosterhjem. 175 barn har ventet i mer enn ett år. Samtidig plasseres flere hundre barn i fosterhjem før det er godkjent og flere barnevern godkjenner fosterhjem uten å innhente politiattest.

- Ble fosterhjemsgården benyttet fordi det er mangel på fosterhjem?

- Det er press for å finne nok fosterhjem, men vilkårene gjelder uansett, så det skal ikke ha noe å si. Selv om det er mangel, kan en ikke hoppe bukk over godkjenningsvilkårene, svarer barnevernlederen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer