Barselomsorg i Norge:

- Barsel har blitt en salderingspost

Ny rapport avdekker store geografiske forskjeller i barselomsorg. - Tyder på at barselomsorgen ikke blir prioritert høyt nok.

BARSEL: Ny rapport viser stor nasjonal variasjon i barselomsorgen. (Illustrasjonsfoto.) Foto: Mito Images/REX
BARSEL: Ny rapport viser stor nasjonal variasjon i barselomsorgen. (Illustrasjonsfoto.) Foto: Mito Images/REXVis mer

Ny rapport fra Senter for dokumentasjon og evaluering (SKDE), viser stor geografisk variasjon av barselkvinners bruk av spesialisthelsetjenesten og den kommunale jordmortjenesten. Barseltida defineres som de første seks ukene etter fødsel.

Barselkvinner i Bergen topper listen, med nesten fire ganger så mange kontakter med spesialhelsetjenesten som kvinner i Stavanger. Når det gjelder hjemmebesøk fra kommunal jordmor, skårer Førde høyest, med nesten fem ganger så mange besøk per 1000 barselkvinne sammenliknet med Stavanger.

- Det er en påfallende kontrast at den geografiske variasjonen i barselkvinners bruk av spesialisthelsetjenesten er så mye større enn variasjonen for gravide. Det kan tyde på at barselomsorgen ikke er høyt nok prioritert, sier Hanne Sigrun Byhring, analytiker for SKDE, til Dagbladet.

Hun sier de ikke har funnet en god forklaring på hvorfor det er slik, men lurer på om det skyldes at arbeidsfordelingen mellom kommune og spesialhelsetjenesten ikke er godt nok avklart.

Varierende tilgang

Jordmorforbundet forteller til Dagbladet at er enig i at oppfølgingen i barseltida ikke er like høyt prioritert, eller organisert, som oppfølgingen av gravide.

- Barsel har blitt en salderingspost. Sykehusene er underfinansiert, og når det skal spares kuttes det først i føde- og barseltilbud. Siden 70-tallet har 113 fødeinstitusjoner blitt fjernet, og vi har bare 45 igjen, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF.

JORDMOR: Hanne Charlotte Schjelderup mener barsel ikke prioriteres høyt nok i Norge. Foto:
JORDMOR: Hanne Charlotte Schjelderup mener barsel ikke prioriteres høyt nok i Norge. Foto: Vis mer

Hun mener kortere liggetid på sykehus etter fødsel i kombinasjon med stor jordmormangel i kommunene, gir et gap i oppfølging av nybakte mødre og spedbarn. Den store geografiske variasjonen mener hun skyldes variasjon på tilgang.

- Barsel skyves ut til et kommunalt jordmortilbud som knapt eksisterer. I dag må 56 000 gravide og barselkvinner årlig dele på 408 kommunejordmødre. Barselomsorgen alene krever 700 nye jordmødre, sier hun.

Jordmoren mener dette fører til flere reinnleggelser og komplikasjoner etter fødsel for både mor og barn.

Kjenner seg ikke igjen
Ingvild Farestveit (35) fra Bergen var i barsel i august i fjor. Hun kjenner seg ikke personlig igjen i tallene fra rapporten, og følte seg minst like godt ivaretatt under barsel som i svangerskapet.

MAMMA: Ingvild Farestveit er godt fornøyd med barselomsorgen i Bergen. Foto: Privat
MAMMA: Ingvild Farestveit er godt fornøyd med barselomsorgen i Bergen. Foto: Privat Vis mer

- Jeg hadde en helt fantastisk helsesøster, som hele tiden var tydelig på at jeg måtte ta kontakt om jeg lurte på noe. Jeg fikk også god hjelp da jeg ringte barseltelefonen, og fikk time på ammepoliklinikken med en gang, sier hun til Dagbladet.

Om noe burde endres i barselomsorgen, mener Farestveit at det burde være barseloppholdet på sykehuset.

- Man burde få enerom slik at mor og barn kan få hvile, gjerne sammen med far. Dette er ikke mulig på flermannsrom. Med mindre man ønsker det selv, burde man ikke sendes rett hjem etter fødsel, men få tid til å få ammingen på plass, sier hun.

Kort liggetid

Susanne Albrechtsen, klinikkdirektør ved Haukeland universitetssykehus, mener kvinneklinikken har flere kontakter i barselomsorgen fordi de har kortere liggetid på sykehuset. Kvinneklinikken i Bergen legger opp til at friske kvinner og barn kan reise hjem tidlig, og heller få oppfølging utenfor sykehuset eller poliklinisk.

- Det høye antall reinnleggelser ved kvinneklinikken kan trolig forklares ved at de reiser tidlig hjem fra oss, og kommer tilbake dersom det oppstår komplikasjoner. Vi har tilbud om oppfølging av jordmor hjemme, som er et svært etterspurt og populært barseltilbud, skriver hun i en epost til Dagbladet.

- Gradvis endring

Erik Andreas Torkildsen, avdelingssjef ved kvinneklinikken fra Stavanger Universitetssykehus, peker på andre årsaker bak den nasjonale forskjellen i barseltilbudet.

Han mener det er høy sannsynlighet for forskjeller fordi det er opp til de ulike helseforetakene og omliggende kommuner å bestemme hvem som skal gjøre hva. Dette gjør at ulike områder kan utforme tilbudet forskjellig.

- Men det betyr ikke at ansvarsfordelingen ikke er avklart, sier han.

Avdelingssjefen forteller at Helse Stavanger har jobbet med kommunene om en ny plan for et bedre og mer helhetlig barseltilbud i Sør-Rogaland siden 2017.

- Kommunene i Sør-Rogaland er svært forskjellige i geografi, innbyggertall, antall fødsler og ressurssituasjon. Noen kommuner har allerede en godt utbygd tjeneste, mens andre trenger mer ressurser for å kunne gjennomføre alle tiltak planen skisserer. Derfor vil endringer i tjenesten skje gradvis, sier han til Dagbladet.

Torkildsen erkjenner at det stramme prioriteringer innenfor alle deler av helsetjenesten.

- Helsebudsjettene er nøkterne, men stramme. Helse Stavanger arbeider kontinuerlig med at alle deler av befolkningen skal få likeverdige helsetjenester, sier han, og henviser til brukerundersøkelser fra Helse Norge hvor Stavanger skårer bedre enn landsgjennomsnittet på flere indikatorer.