Baskere på tvers

Det er kanskje ikke lett å forstå baskerne, et urfolk med Europas eneste ikke-indoeuropeiske språk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CADIZ (Dagbladet): Valget i Baskerland 13. mai kan bli et veiskille for dette voldsherjede hjørnet av Europa. Etter 21 års styre kan Det baskiske nasjonalistpartiet (PNV) miste regjeringsmakta, et fryktelig nederlag. Hovedmotstanderne i spansk politikk, Folkepartiet (PP) og Sosialistpartiet (PSOE), kan sammen få flertall, og er da nærmest dømt til å regjere Baskerland sammen.

NASJONALISTENE i PNV har vært «fredet», men dersom «spanjolene» overtar, kan baskernes egen regjering bli «fritt vilt» for væpnede angrep fra den baskiske separatistbevegelsen ETA, en forkortelse for Baskerland og frihet. I god tid før valgkampen har ETA trappet opp sine dødelige angrep og skapt et klima av frykt og sinne. Drapet på et sosialistisk kommunestyremedlem som nektet å ha livvakt på en bar i mars, førte til et skred av sosialistiske kommunepolitikere som frasa seg sine verv. De orket heller ikke å ha livvakt døgnet rundt. Denne uka måtte Spanias regjering tilleggsbevilge 125 millioner kroner til livvakter for rundt 600 offentlige verv, og baskernes regjering måtte bla opp like mye.

ETA har ført PP og PSOE sammen i en pakt for frihet og mot vold. De kalles «konstitusjonalister» fordi de forsvarer grunnloven og baskernes nåværende selvstyre. Men de har ikke fått med seg PNV. PNV fordømmer ETAs vold, men krever sammen med alle baskiske nasjonalister «suverenitet». Spansk venstre og høyre står sammen mot baskisk venstre og høyre.

BASKISK POLITIKK må leses «på tvers» for å bli begripelig. Det er baskisk nasjonalisme som samler og splitter. Hovedmotstanderne nå er de to konservative partiene, det spanske PP og det baskiske PNV. Historisk har høyresida i Madrid og i Baskerland ikke kunnet utstå hverandre. I valgkampen, som alt er i gang, men som begynner offisielt fredag midnatt, har PP hamret løs på sine konservative «fiende-brødre», fordi de etter 21 års styre ikke har tatt knekken på ETA. Tidligere innenriksminister Jaime Mayor Oreja utfordrer den sittende lehendakari , baskernes regjeringssjef, Juan José Ibarretxe fra PNV, til et utvetydig brudd med ETA. Men Mayor krever samtidig et brudd med tanken på «suverenitet».

PNV er i ei klemme. De må fordømme politiske drap uten å ta avstand fra baskernes rett til uavhengighet. De må angripe Madrid, men ikke demokratiet. Ibarretxe går til valg på baskernes rett til å bestemme sin egen skjebne, det vil si å kunne gå ut av Spania etter folkeavstemning. For PNV er ikke strategien å knuse ETA, men å få bevegelsen inn i fredelige former. Dette ble vanskeliggjort da den politiske ledelsen i ETA, som ikke var fremmed for forhandlinger, ble arrestert, og mer militante krefter overtok.

PSOE er et føderalt parti med et rimelig godt forhold til de baskiske nasjonalistene helt fra borgerkrigen, og enkelte der tror det er dumt å utelukke PNV fra regjeringsmakt. Men den baskiske greina av partiet, PSE, med Nicolas Redondo i spissen, vil nå stå sammen med «demokratene» mot ETA.

BASKERNE er et urfolk, dersom vi med det mener opprinnelige innbyggere. Deres språk er Europas eldste levende og det eneste ikke-indoeuropeiske. Men baskerne er et hypermoderne urfolk tilpasset internettets æra, de har hatt Spanias bankvesen i sine hender og en lang historie som ledende i industri, skipsfart og fiskeri. Følgelig har Baskerland et søkkrikt, internasjonalisert borgerskap, og for øvrig en matkultur av Europas ypperste. Gjennomsnittlig levestandard er på topp i Spania.

Men de føler at deres eldgamle kultur og språk er truet. Av de 1,78 millioner velgerne er en tredjedel født utenfor Baskerland. Krisa i industrien på 80-tallet, med stor arbeidsledighet, radikaliserte nasjonalismen.

MENINGSMÅLINGER viser at PP og PSE til sammen kan få 36 av de 75 setene i det baskiske parlamentet, bare to mindre enn reint flertall. PNV kan få 29 seter, og er da avhengig av Euskal Herritarrok (EH), som står ETA nært og kan få 10 seter. Men EH har tidligere ikke møtt i parlamentet, og da kan PP og PSE få flertall.

Flertallet av baskerne regner seg politisk til indre eller ytre venstre i europeisk forstand. Men når et flertall samtidig regner seg som baskiske nasjonalister, ender bildet i et forvirrende slag mellom to fiendtlige høyrepartier. Uansett utfall 13. mai er Baskerland delt omtrent på midten.