Basketak i busserull

Til helga drar regjeringen i busseruller til Halvorsbøle for å meisle ut neste års statsbudsjett. Det blir ingen festforestilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE ÅRLIGE BUDSJETTMØTENE på Jevnaker har endt med gråt og jammer fra statsråder som har fått sine hjertesaker skamfert. Slik blir som regel først kjent når memoarene skrives. Vel kan dragkampene være harde når ett parti har regjeringsmakta. Men da må samhold og enighet markeres med en påtatt partimaske ved møtets slutt. Noe annet er det når en koalisjonsregjering basker sammen, slik som nå. Da gjelder det ikke bare den enkelte statsråds gode saker. Det dreier seg vel så mye om partienes prestisje. Ja, regjeringens eksistens kan stå på spill.

DETTE ER FØRSTE gangen den nye regjeringen Bondevik skal snekre sitt eget budsjett. I fjor høst foretok den en justering av arven fra Stoltenberg. Nå skal Bondevik sette regjeringens politiske stempel på budsjettet, løfter og forventninger skal innfris, og velgerne skal merke at vi har fått et politisk skifte. Her er nye krefter med nye tiltak som skal endre samfunnet og skape begeistring blant velgerne. Her er nok av problemer, og verdens sterkeste økonomi kan jo løse de fleste.

UTGANGSPUNKTET ER imidlertid ikke så godt for regjeringens første styrkeprøve som den kunne ønske. Regjeringen er bundet på hender og føtter og møter vegger hvor den vender seg. Her hjelper ingen akrobatikk eller tryllekunster. Regjeringen starter ikke budsjett for 2003 med blanke ark. Det er allerede overtegnet. Det har ikke minst den forrige regjeringen sørget for. Mange av godbitene på inneværende års budsjett vil først slå ut med full tyngde neste år. Det gjelder tunge poster som investeringsavgift, egenandeler og studiefinansiering. Så kommer den automatiske opptrappingen av alle planer innen helse- og sosialsektoren. Formidable utgifter skal dekkes inn før regjeringen har startet på sine egne ønskelister. Der står fortsatt skatte- og avgiftslettelser høyt, ikke minst som en betingelse for at Frp skal hjelpe budsjettet i land.

SELV MED DEN ØKTE bruken av oljepenger og veksten i andre statsinntekter, går dette regnestykket med underskudd før statsrådene er innlosjert på Halvorsbøle. Da starter alvoret. Da må den enkelte statsråd ha gode argumenter i bagasjen. Men enda tyngre veier de politiske realitetene partiene imellom. Det betyr kort og godt at Kristelig Folkeparti må få godt betalt på Halvorsbøle. I de to siste meningsmålingene har partiet duppet under ti prosent, og det er bortimot en katastrofe. Statsministerens parti kan jo ikke regjere seg til døde. I tillegg har Venstre bitt seg fast under sperregrensa. Her må det gis politiske gevinster til to partier i åndenød. Det er også i Høyres interesse, for dette kan stå om regjeringens liv. Så enkelt er det. Det murres allerede på Bondeviks grasrot. Det kan lett forsterke seg til et krav om at partiet like godt kan gi opp hele samarbeidsprosjektet med høyresida.

DE FLESTE PROBLEMENE kunne jo løses med å pøse mer av statens overskudd inn i budsjettet. Hittil har regjeringen med hjelp av Arbeiderpartiet avvist denne fristelsen, selv om det koster i popularitet. Begrunnelsen er de enkleste økonomiske tyngdelover, med økt rente og enda flere tapte arbeidsplasser i eksportindustrien som innsats. Dette nekter Frp å innse, og SV er delvis med på galeien. Det farlige for regjeringen nå er om Arbeiderpartiet i ren desperasjon begynner å vakle og kaster seg på populismebølgen med dyre forslag. Da kan regjeringens forsvarsverk rakne, og da står Svein Gjedrem klar med sitt rentesverd. Men det er regjeringen som må ta støyten når landets låntakere får vinduskonvolutter med ubehagelige nyheter fra banken eller Lånekassa. Det vet Bondevik mye om fra sommeren 1998. Det var på flere måter en såpass sterk opplevelse for ham at den umulig kan friste til gjentakelse. Det er låntakernes håp, og ennå har vi ikke nevnt muligheten for et statsbudsjett som vil senke vår skyhøye rente.