Baskisk triumf

Baskerne har avvist de to hovedfiendene i spansk politikk. Men samtidig har velgerne påført den voldelige nasjonalismen et sviende nederlag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ganske uventet, men helt klart har baskerne talt. Den demokratiske nasjonalismen til Det baskiske nasjonalistpartiet (PNV) vant søndag sin største seier noen gang på de 21 år baskerne har hatt sitt selvstyre. Lehendakari - statsminister - Juan José Ibarretxe ba velgerne om «flo sjø» av stemmer og fikk 33 av de 75 setene i baskernes parlament, bare fem fra reint flertall.

To forhold gjør seieren enda større og politisk enda viktigere. For det første er valgdeltakelsen på 80 prosent den høyeste noensinne. For det andre har hele valgkampen dreid seg om baskisk nasjonalisme mot de såkalte konstitusjonalistene. Folkepartiet (PP), som regjerer Spania, og Sosialistpartiet (PSOE), deres hovedmotstander i rikspolitikken, gikk sammen i Baskerland for å avsette PNV. Under hele valgkampen har PNV vært under politisk kanonild, anklaget for å lefle med de væpnede separatistene i ETA. Ibarretxe og PNV har drevet en uhyre krevende balansekunst ved å angripe ETA uten å ta avstand fra nasjonalismen og ved å angripe de «spanske» partiene og samtidig fordømme politisk vold. Dermed ble de to konservative partiene, spanske PP og baskiske PNV, hovedmotstanderne.

Ibarretxe ble tvunget til å utskrive dette nyvalget halvannet år før tida fordi hans regjering satt helt fast i et lammet parlament i Vitoria, og PNV lå an til et nederlag. Han ble innsatt på nåde fra ETAs politiske fløy, Euskal Herritarrok (EA), og kunne regjere fordi dette partiet ikke stilte opp i parlamentet.

NEDERLAGET FOR ETAs politiske støtter i EH må føles som en hjernerystelse uten bedøvelse i sikte. Halvparten av setene i parlamentet i Vitoria, Gazteiz på baskisk, er tapt, og med bare sju stemmer spiller det ingen rolle om de møter opp eller ikke. Ved valget i 1998 vant de stort på ETAs våpenhvile. Nå betaler de for at ETA har tatt opp igjen terrorismen og utført 30 politiske drap siden januar i fjor. Hva ETA vil gjøre nå, er et åpent spørsmål. Den tidligere politiske ledelsen i bevegelsen som erklærte våpenhvile og var åpen for forhandlinger, er arrestert og nye yngre og mer ytterliggående folk har overtatt.

Under valgkampen så det ut som ETA med de politiske drapene ønsket en seier for de «spanske» partiene, for å ha en klarere fiende. Da kunne for første gang baskernes egen regjering gjøres til «fritt vilt» i kampen for uavhengighet. Men velgerne har ikke latt seg lure og i stedet gjort ETAs strategi politisk meningsløs. Nå får vi se om ETAs nye ledere i det hele tatt er i stand til å analysere politikk.

Nederlaget er sursøtt for Folkepartiet og Spanias statsminister José Marma Aznar, uansett om partiet fikk 19 seter, ett mer enn før. PP er for «spansk» til å være baskernes førstevalg, men baskerne avviste den volden som partiet førte et korstog mot. Sosialistenes baskiske grein, PSE, gikk tilbake fra 14 til 13 seter.

BASKERNES POLITISKE DELING viser seg dermed som 40 seter for nasjonalistene og 32 for de to «spanske» partiene, samt tre for Forente venstre (IU) som har satt seg på gjerdet. Når det gjelder det tilsynelatende avgjørende spørsmålet, så ønsker ikke mer enn 18 prosent av baskerne full uavhengighet, neppe PNV heller. Men PNV krever retten til uavhengighet, gjennom folkeavstemning, godkjent i Spanias grunnlov på en eller annen måte. Dette delvis symbolske spørsmålet har kostet mange menneskeliv hittil. Baskernes nasjonale drøm er å samle de tre fylkene Guipzzcoa, Vizcaya og Alava, samt omstridte Navarra, i Spania og slå dette sammen med deres tre «historiske» fylker i Frankrike til Euskadi (Baskerland). I takt med EUs nedbygging av landegrenser kan baskerne kanskje nærme seg målet på annet vis.

Nå har Ibarretxe og PNV fått så klare fullmakter fra velgerne at de trolig kan regjere aleine, og statsminister Aznar kan mindre enn noen gang overse den baskiske nasjonalismen. Men samtidig har baskerne avvist politisk vold og gitt Ibarretxe i oppdrag å få avviklet ETA. Det vil kreve politisk mot og kløkt av uvanlig format.