Båstrøbbel

Rekk opp hånda alle de som er homo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle vi skeive har vår egen komme ut av skapet-fortelling. Men hva er det egentlig som befinner seg utenfor skapet? Når man er ute av skapet - hva er man inne i da? Hva er det eksakt ved en som er avdekket? Og hvem har retten til å definere dette?

Nå kommer Tore Renberg fine lesestykke «Mannen som elsket Yngve» på kino. Det er historien om 80-tallet. Det er historien om ungdommelig energi og overmot. Pluss en veldig viktig ting til: Det er historien om Jarle som forelsker seg i Yngve.

Dermed er det også ei bok om følelser og seksualitet. Boka har nådd ut til 116 000 lesere, en betydelig del av dem ungdom. En gruppe de fleste formidlere sliter med å nå inn til. En gruppe som stort sett blir flasket opp med en streng A4-forståelse av seksualitet gjennom skolen (alternativt pornografi), der læreren har problem med å uttale ord som penis og vagina, og der homofili er definert som en helt spesifikk kategori. Men en kategori man selvsagt ikke skal skamme seg over.

Men hallo! sier ungdommen. Vi er da ikke homo heller.

Jeg er ikke i den kategorien, jeg. Jeg ønsker ikke høre døra lukke seg bak meg med et knepp, og at de andre befinner seg på den andre siden. Eller? Eller kanskje, kanskje er jeg der. Kanskje det bare handler om at jeg forelsket meg i min beste venn. 

Da «Mannen som elsket Yngve» kom ut, ble det rabalder. Det var ikke Tore Renberg forberedt på, ifølge ham selv. Kjernen rundt homoavisa Blikk syntes Renberg burde vedstå seg at det var en homsehistorie, at han selv burde stå fram, eller at han sto fram med Jarle som homse. Det ville ikke Renberg. Da Klassekampen tok opp temaet igjen sist uke, la mange homoer kategoriseringer til side og roste boka, men det var også de som sto på sitt.

Forfatteren Gerd Brantenberg mente at samme hva Renberg sa, så var boka en homseroman. Denne uka møtte forfatteren leserne sine på Litteraturhuset. Det var smekkfullt. Det var 90 prosent ungdommer. Type palestinaskjerf, hanekam, perleøredobber, saggebukser eller blåskjorte. Når får man sjansen til å si noe viktig til dem? Renberg forteller at de fleste som leser boka mener Jarle er bifil og Yngve er homo. Men at det ikke står et eneste sted. Produsenten Yngve Sæther sier at han tror Jarle er bifil. En av ungdommene sier, det er ei jente, hun hever stemmen: Men det er jo en fortelling om kjærlighet. 

All rettighetskamp er knyttet til identitetskategorier, og homokampen er ikke over. Felles ekteskapslov er ennå ikke helt på plass. Fortsatt skjer det utstrakt diskriminering innenfor kirken. Muslimske homofile blir utstøtt av sine egne. Derfor trengs det sterke grupperinger som jobber for politisk endring.

De som jobber mot disse målene fortjener en stor takk. Samtidig må det finnes et rom, og en vilje til å skjønne at kategorier ikke bare er inkluderende, men også ekskluderende. Det finnes mennesker som verken ønsker, eller kan innfinne seg med kategorier. Det finnes dem som trenger at alt bare står helt åpent. Kanskje hele livet.

Og derfor er det fint at «Mannen som elsket Yngve» ikke er definert som en homseroman. Slik blir romanuniverset mindre skummelt for ungdommene å tre inn i. Det er jo en kjærlighetsfortelling om en gutt som forelsker seg i en gutt. Det er en fortelling for alle som trenger å se nyansene i livet. Det er historien om at ting kanskje ikke er helt som du først trodde.