FRITS (69) OG HERDIS (75) I KRABBEDRAMA:

BÅTSFJORD-FIRMA I SLAVEKONTRAKTER

16 «slavekontrakter» med 18-timers arbeidsdag for indonesiske sjøfolk er sendt den norske ambassaden i Jakarta. Båtsfjord-firmaet Lanes Supply har tilsynelatende signert som arbeidsgiver.

BÅTSFJORD (Dagbladet): - Her er det noen som har misbrukt vårt gode navn, sier søskenparet Herdis (75) og Frits Jørgensen (69) som driver agentselskapet Lanes Supply i Båtsfjord. De mener noen har forfalsket deres underskrift på arbeidskontraktene, og at de aldri har undertegnet.

Krabbekrigen
Dagbladet har avslørt uverdige forhold om bord i de latviske krabbefiskebåtene til Baltjura-serviss og fortalt historien om sjømannen Dimitrij Kravtsjenko som ble borte på havet. Les alle sakene her

Herdis Jørgensen bekrefter imidlertid å ha sett én av disse kontraktene og kjenner innholdet. Hun sier den ble forelagt henne av en representant fra et av rederiene, men at hun nektet å signere den.

Dagbladet sitter på 16 arbeidskontrakter for indonesiske sjøfolk på fire ulike snøkrabbeskip som hadde base i Båtsfjord, der Lanes Supply, eller Laneship Agency som de kaller seg internasjonalt, er arbeidsgiver. Betingelsene er 18 timers arbeidsdager, andel i fangsten «after masters opinion», samt 4000-6000 kroner og en kartong med røyk i måneden som betaling.

Kontraktene er sendt til den norske ambassaden i Jakarta i forbindelse med søknad om visum. Et femtitalls slike kontrakter ble sendt til ambassaden i 2015 og 2016. Dagbladet har omtalt dem i forbindelse med artikkelen «De skjulte slavekontraktene» forrige lørdag.

Les alle sakene i Dagbladets serie «Krabbekrigens» her!

Norges mest kjente menneskehandel-jurist, statsadvokat Rudolf Christoffersen, mener kontraktene kan være brudd på menneskehandel-paragrafen, med en strafferamme opp til 15 år.

Seksdoblet omsetningen

I en slitent, gult eternitt-hus i Havnegata i Båtsfjord, med utsikt til snøkrabbebåten «Senator» fra kjøkkenvinduet, leier Lanes Supply kontor. Siden 1992 har firmaet betjent skipstrafikken i Båtsfjord med tjenester døgnet rundt – melding av skipsanløp, fortolling, lossing og lasting, transport av proviant og sjøfolk mellom båt, lager og flyplass.

SIGNATUREN: En rekke arbeidskontrakter og dokumenter som er koblet til innførselen av indonesisk arbeidskraft til Båtsfjord har stempel og signatur fra Båtsfjord-firmaet. Arbeidskontraktene er ikke ekte, mener firmaet.
SIGNATUREN: En rekke arbeidskontrakter og dokumenter som er koblet til innførselen av indonesisk arbeidskraft til Båtsfjord har stempel og signatur fra Båtsfjord-firmaet. Arbeidskontraktene er ikke ekte, mener firmaet. Vis mer

I ti år hadde Lanes Supply hatt negativ egenkapital på grunn av lite båttrafikk. Omsetningen var på skarve 1,4 millioner før latviske, litauiske og russiske snøkrabbeskip kom fossende til Båtsfjord. Da snudde det.

Da de latviske, litauiske og russiske båtene kom for å fiske snøkrabbe i 2015 og 2016 ble Lanes Supply skipsagenter for de aller fleste krabbebåtene. Det skjedde dels i samarbeid med det latviskeide agentselskapet Sea & Coast og i samarbeid med lokale representanter for rederiet Baltjura-Serviss.

Omsetningen i Lanes Supply seksdoblet seg i løpet av de to snøkrabbe-åra. Ved utløpet av 2016 var egenkapitalen positiv med nærmere tre millioner.

Lanes Supply er blant de lokale firmaene som har tjent mest på snøkrabba.

- Det har ikke vært slik etterspørsel etter hard valuta i Båtsfjord siden russiske rustholker kom fossende inn åra etter murens fall, forteller Herdis.

«Det har ikke vært slik etterspørsel etter hard valuta i Båtsfjord siden russiske rustholker kom fossende inn årene etter murens fall» Herdis Jørgensen, krabbeagent

Jørgensen forteller at hun midt på natta har hentet sendinger med amerikanske dollar fra sørgående hurtigrute før lønnsutbetaling på et russisk krabbeskip.

«Cash for crew», står det på den gule kvitteringen hun fikk.

April 2016 fikk hun for eksempel en tykk konvolutt med 50 000 amerikanske dollar, 440 000 norske kroner etter daværende kurs, i kontanter. Dette utgjør bare én av lønningsdagene de har bistått.

KRABBE-KLONDYKE: Det var snøkrabbe-
klondyke i Båtsfjord i 2015 og 2016.
Her er to av tre skip fra glansdagene som
ennå ligger til kai i bygda – russiske
«Pavel Kopytin» og latviske «Senator».
KRABBE-KLONDYKE: Det var snøkrabbe- klondyke i Båtsfjord i 2015 og 2016. Her er to av tre skip fra glansdagene som ennå ligger til kai i bygda – russiske «Pavel Kopytin» og latviske «Senator». Vis mer

– Alt er deklarert og kvittert for. Alt er i orden, forsikrer hun og viser Dagbladet kvitteringene.

Husker ikke kontrakt

På spørsmål om de har vært arbeidsgiver for noen mannskaper fra utlandet, svarer Herdis og Frits Jørgensen tvert nei.

–Vi har ikke noe med det å gjøre, sier de.

Dagbladet viser dem arbeidskontrakter som er stemplet med logoen til Laneship Agency og signert av Herdis Jørgensen.

- Jeg tror ikke jeg har sett disse kontraktene før, sier Frits Jørgensen.

- Jeg husker jeg viste deg en slik kontrakt en gang. Da sa jeg at jeg hadde nektet å signere den, sier søsteren,

- På den tida jobbet jeg døgnet rundt, så jeg kan ikke huske det, sier han.

DET UKJENTE HELVETE: Dagbladet avdekker hverdagen om bord i snøkrabbe-båtene som opererte fra Båtsfjord. Video: Øistein Norum Monsen og Gunnar Thorenfeldt. Klipp: Per Ervland Les saken her: https://www.dagbladet.no/magasinet/krabbekrigens-ofre/70428600 Vis mer

Dagbladet viser dem flere arbeidskontrakter med det samme stempelet og signaturen hennes. De kikker nærmere på dem og mener noen har brukt klipp og lim-metoden. De ser en svak stripe over og under navnet hennes.

- Her er det noen som har misbrukt vårt gode navn.

- Vi har blitt misbrukt

I flere brev fra bemanningsfirmaet PT. Top Ocean People i Jakarta til den norske ambassaden står Lanes Supply/Laneship Agency oppført som «Principal Company» for sjøfolkene som skal til Båtsfjord.

- Nei, nei, nei. Vi har aldri eid skip eller vært arbeidsgivere. Dette er noen som har lurt ambassaden ved å bruke vårt navn, sier Frits Jørgensen. De sier de aldri har hørt om PT. Top Ocean.

PT. Top Ocean avviser at de har forfalsket dokumenter.

- Vi leverte bare kontraktene slik vi fikk de fra det koreanske agentbyrået, sier en ansatt på telefon fra Indonesia til Dagbladet.

Han klarer ikke å finne navnet på det koreanske agentbyrået som ga dem kontrakten. Dagbladet har dermed ikke lyktes i å identifisere hvem det er som har formidlet kontraktene til det indonesiske byrået.

HAR SETT KONTRAKTEN: - Jeg husker at
jeg viste deg en slik kontrakt en gang. Da
sa jeg at jeg hadde nektet å signere den,
sier Herdis Jørgensen til broren. Her med
dokumentkopier fra Dagbladet.
HAR SETT KONTRAKTEN: - Jeg husker at jeg viste deg en slik kontrakt en gang. Da sa jeg at jeg hadde nektet å signere den, sier Herdis Jørgensen til broren. Her med dokumentkopier fra Dagbladet. Vis mer

- Har Lanes Supply fått betalt for å låne bort navnet, stempelet og signaturen?

- Nei, svarer søsknene Jørgensen i kor.

- Det vil ikke være lurt å gjøre noe ulovlig her i Båtsfjord. Vi skal være profesjonelle, og det har vi alltid vært.

- Har dere egne kopier av dokumentene som har gått til den norske ambassaden i Jakarta?

- Det har vi nok, men de er lagret i bokser og det vil ta flere dager å finne tilbake til dem, sier Herdis Jørgensen.

- Hva synes dere om månedslønner på 400 til 600 dollar, arbeidstider på 18 timer om dagen og arbeidsperioder som varer i 12 måneder før de får reise hjem?

Frits Jørgensen tenker litt og sier:


- Vi må se på hva en dollar er verdt der de kommer fra. Mat og andre varer kan være svært mye billigere der. Likeledes er lønnsnivået mye lavere enn i Norge. Da kan det være vanskelig å si om dette er en lav eller høy månedslønn. Så tenker jeg at sjøfolkene ser på lønnsbetingelsene før de vurderer arbeidstida. De er nok mest opptatt av penger, sier Jørgensen.

«Vi må se på hva en dollar er verdt der de kommer fra. Mat og andre varer kan være svært mye billigere der.» Fritz Jørgensen, krabbeagent

Har signert brev

Herdis Jørgensen bekrefter imidlertid at hun har signert på invitasjonsbrev og brukt firmaets stempel for noen av sjøfolkene fra Indonesia. Disse dokumentene har også gått til den norske ambassaden i Jakarta. Dokumentene inneholder sjøfolkenes navn, men det står ikke noe om arbeidstid og lønn.

Det er Frits som kjører sjøfolkene til og fra flyplassen i Båtsfjord hvis ikke de utenlandske rederiene gjør det selv. Det er også Frits Jørgensen som er om bord i båtene for å få stemplet dokumenter.

- Hva har du å si om kvaliteten på disse båtene og arbeidsforholdene for sjøfolkene?

- Da de kom hit første gangen måtte de rett på slippen for å bli reparert før de kunne gå ut i Barentshavet for å drive fangst. Noen av dem var ganske skrøpelige. Tilstanden inne i båtene var veldig varierende. Det er det jeg kan si om det, sier Jørgensen.